fineminner

fineminner

mandag 22. november 2010

Gult er kult!

Indigo, Indigo ta meg med
til en regnbue langt av sted.
Under en paraply vil vi fly
helt til en annen by

Dette er Gullars.
Gullars bor i Regnbuebyen sammens med sine venner, Marianne og Indigo.
 
En dag som Gullars er ute og flyr over Regnbuebyen,
svikter vingene og han kresjer rett gjennom loftsvinduet til Marianne.
Dette er så traumatisk for Gullars at han ikke vil fly igjen.
Heldigvis har Marianne en fiolinkasse stående på pianoet sitt.
Og siden Marianne ikke har noen fiolin, kan Gullars få flytte inn i den så lenge.


Gullars har bare med seg to eiendeler.
Et bilde av seg selv, tatt før han ble klekket, mens faren ruger på egget
og farens pipe som Gullars bruker til å blåse såpebobler med.
Moren til Gullars stakk av før han ble klekket så det var faren som ruget han ut.
Gullars er en blanding av en gulspurv og en pingvin.


Ute i søppelbøtten bor Indigo.
Han er en eldre dresskledd herre med flosshatt og briller.
Men selv om Indigo bor i søpla så er han langt fra noen uteligger.
Indigo betrakter nemlig ingenting som søppel og
irriterer seg stadig blå over alt det fine og nyttige som folk kaster.
Indigo liker også å dikte, og han kommer og går som han selv vil i Mariannes hus.
I motsetning til Gullars og Marianne som snakker Bergen-dialekt,
så er Indigo tydeligvis innflytter og snakker østlands-dialekt.

Gullars vet ganske lite om hvordan verden fungerer og
han maser i overkant mye på Marianne.


Marianne og Indigo lærer Gullars om alt det rare Gullars lurer på.
Særlig er det farger som opptar Gullars, og etter hvert lærer han alle regnbuens farger.
Stort sett i form av sang og musikk.

Det er mye sang og musikk i Regnbuebyen.
Når Marianne får vannkopper, kommer en lege som heter Trond Viggo på besøk.
Trond Viggo synger en sang om røde hunder.
Gullars lurer på om fugler kan få røde hunder.
Men det ver det ingen fare for, sier Trond Viggo.
For i Gullars sitt tilfelle måtte det i så fall bli oransje fuglehunder....

All musikken til serien ble utgitt på plate.


Handlingen i Regnbuebyen er helt enestående i Barne-TV sammenheng.
Ingen av karakterene snakker til kamera eller enser at vi som seere er kommet på besøk.
Det er derimot ganske naturlig for alle sammen å snakke høyt om alt de tenker.
Humoren i serien passer både for store og for små og byr på mange minner.

Jeg husker når Gullars lærer om fargen brun.
Han får et papir og litt brunmaling og setter i gang med å male.
Han maler brune flekker på hele papiret.
Indigo kommer inn og Gullars viser stolt frem maleriet sitt.
Gullars spørr Indigo om han ser hva det er for noe han har malt.
Indigo svarer at det er jo innlysende at det er fregner som Gullars har malt.
Oppgitt sier Gullars til Indigo:
Ser du ikke det da?! Det er ti tusen millioner sjokoladepuddinger som drar på ferie....


Er det noe Gullars liker så er det sjokolade.
I tillegg til sjokoladepudding, så er det fuglefrø og Cornflakes som er Gullars favoritt.


En annen klassiker er da Gullars drømmer at han lager vafler.
Han vekker Marianne midt på natten for å fortelle om sin drøm,
men da blir Marianne så sur over å bli vekket at hun kjefter på Gullars.
Gullars, som ikke liker å få kjeft, bestemmer seg da for å rømme fra Marianne.
Men for at Marianne skal vite at han har rømt, så vil han legge igjen en beskjed.
Problemet er bare at Gullars hverken kan lese eller skrive.
Løsningen er så enkel som den er genial.
Han finner frem et eggeskall og en rømmeboks.
Eggskall pluss rømme blir jo: Eg skal rømme.
Og det mest geniale er at når Marianne står opp og ser beskjeden
så skjønner hun den selvfølgelig med EN GANG.


Plutselig dukker det opp en fugl til i Regnbuebyen.
Han er Gullars storebror, klekket i et tideligere kull.
Han heter Dollars og har bodd i Amerika helt til han fikk høre om Gullars.
Men han er Gullars rake motsetning og er bare var ute etter penger og berømmelse.
Dollars reiser igjen etter bare et par episoder.


Som regel er det å sitte i vindukarmen og slå av en prat med Indigo,
det lengste Gullars tørr seg ut av huset.
Men han liker ganske godt å drømme og dagdrømme,
for da kan Gullars gjøre alt det han vil ute i ''den store verden''.


Gullars har skrevet seg inn i Barne-TV historien og inn i mine minner.
Og der kan han få bo så lenge han bare vil.
For EN ting vet jeg, han tørr ikke fly sin vei.



Men nå over til en annen gul skapning fra Barne-TV.
En skapning med mange ''sjokoladepuddinger'' på den gule kroppen sin.

Velkommen, jeg sier til deg!
Vil du være sammen med meg?
Her i Portveien 2 kan vi bygge og bo.
Her er fint kan du tro, her i Portveien 2!
En hage med busker og bær.
Med flaggstang og spennende trær.
Her i Portveien 2 skal vi bygge og bo.
Det blir gøy kan du tro, her i Portveien 2!
En hytte med sløyfe, så fin.
Den hytta er min, den er din.
Ja, i Portveien 2 vil vi bygge og bo,
Ja, i Portveien 2 vil vi bo!

Jeg snakker selvfølgelig om Raffen, giraffen fra Portveien 2.


Portveien 2 er en hytte som ligger i.........Ja, du gjettet riktig: Portveien 2.


Dette er en hytte som har et kjøkken på innsiden av utgangsdøren.
Ved siden av kjøkkenet er stuen.
Soverom og bad er tydeligvis i overetasjen, som man har tilgang til fra en trapp i stuen.
Men opp dit får vi aldri bli med.


I Portveien 2 bor Eli og Jarl.
Eli og Jarl er bare gode venner og har ikke noe romantiskt på gang.
De snakker også direkte til oss seere og ønsker oss velkommen på besøk.


I hytta bor også Raffen, noe som Eli og Jarl aldri oppdager.
Og dette på tross av at Raffen finner på mange rampestreker mot Eli og Jarl.
De vet at det skjer mye mystiskt i Portveien, men det at de ikke gjetter at det er en
giraff som står bak, kan man nesten ikke klandre dem for.
Det er fremdeles også  et mysterium for meg hvordan en stor giraff
kan få plass inne i et lite gjøkur og inne i  veggen langs vinduskarmen.


Men etter hvert takket Jarl for seg og forlot Portveien 2.


Da flyttet Terje inn hos Eli.
Bare som en god venn han også.


Da hadde Raffen endelig en ny person å drive pøbel med.
Terje fant heller aldri ut at det befant seg en giraff i Portveien.


Eli, Jarl og Terje fant på mye rart i Portveien.
Noe som innebar mye sang og musikk.
''Ta en potet''
''Morgendagens søsken''
''Hysj, kan du høre?''
og ''Brynjulf Bie''
Er noen av mange sanger som ble gitt ut på kassett.

En sang jeg husker utenatt er ''Hvilken dag er det i dag?'' sangen.
På veggen har de et hjul som var delt opp i de 7 ukedagene.
Og hver dag snurrer de på hjulet og synger:
Hvilken dag er det i dag?
Hvilken dag er det i dag?
Hjulet stopper for eksempel på Lørdag.
Er det Lørdag? NEI!
Er det Lørdag? NEI!
Hjulet snurres en gang til mens man igjen synger:
Hvilken dag er det i dag?
Hvilken dag er det i dag?
Hjulet stanser for eksempel på Søndag.
Er det Søndag? NEI!
Er det Søndag? NEI!
Slik fortsetter det til hjulet (med god hjelp av Eli) stanser på riktig dag.
Hvilken dag er det i dag?
Hvilken dag er det i dag?
Er det Mandag? JA!
Er det Mandag? JA!


Men det er ikke bare sang og musikk i Portveien.
Det er også mange tegnefilmer som blir vist.
En gjenganger er denne musen, som med sin blå elefant-venn
sitter som to bamser i vinduskarmen.


Vi lærer også mye nyttigt fra Portveien 2.
Blant annet om de fire elementene:
Ild, luft, jord og vann.
Dette lærer vi i form av utkledde barn som synger og danser.
Fire elementer.
Se hva vi kan.
Fire elementer.
Ild og luft og jord og vann.

Vi lærer også blant annet om de fire årstidene.


Det kom i en periode også et rart postbud på besøk til Portveien.
Han kom forbi sittende i lommen på en hoppende kenguru.
Han hadde også et posthorn som han likte å blåse i.
Han kalte seg for Postburu.



Det er ikke tvil om at Portveien 2 har en stor plass i hjertet mitt.
Og om det skulle skje noe rart en dag, så lar jeg meg ikke lure.
Raffen, jeg vet du er der ute!



DEN ORIGINALE INTROEN TIL REGNBUEBYEN


GULLARS BESTEMMER SEG FOR Å RØMME


BEGYNNELSEN PÅ DEN ALLER FØRSTE EPISODEN AV PORTVEIEN 2


PORTVEIEN 2 MED RAFFEN, ELI OG TERJE


Regnbuebyen startet som 4 episoder i 1983.
Gullars ble laget av en sauefell som var farget gul, etter en modell av et japansk leketøy.
Gullars skulle egentlig hete Gule Lars oppkalt etter politikeren Lars Gule.
Gullars gule farge og Indigos blålige klær, gjorde at Marianne måtte gå i rødt.
Da dekket dem de tre primærfargene.
Det hele var laget med et lavt budsjett og ble spillt inn i Sandviken i Bergen.
Vignettmusikken var egentlig en pianolekse som Ole Bjørn Kringstad diktet for sin datter.
Jentene: Kaja, Kine og Therese, barn av Produsentene, sang introen.
Episodene ble en suksess og NRK bestillte flere episoder.
Budsjettet mangedoblet seg og 6 nye episoder ble laget og kom i 1984.
Deretter inntok Gullars scenen og holdt 80 forestillinger rundt om i landet
Det hele luktet suksess og produsentene så for seg at de kunne gjøre dette på heltid.
De startet selskapet Regnbuebyen AS og spillte inn alle 10 episodene på nytt
for å koke det hele sammen til 3 VHS filmer som kom i 1985.
I 1987 gikk selskapet konkurs, men scenen var nok en gang klar for Gullars.
15 September 1988 begynte teaterstykket ''Er du en tyv, Gullars?''.
Men de var redde for at Gullars skulle bli for liten for den store scenen,
så de laget en større versjon av han.
Men den versjonen var så vanskelig å håndtere at den orignale Gullars ble brukt.
Store Gullars ble stuet vekk.
Stykket ble filmet og sendt på NRK i to deler.
Og igjen viste NRK sin interesse og bestillte 10 nye episoder.
Store Gullars ble hentet frem igjen og vips så ble Gullars storebror, Dollars, skapt.
De siste episodene ble sendt i 1990.



Geir Amundsen er født i 1967.
Han jobbet som frilands skuespiller når han fikk rollen som Gullars.
Senere har han jobbet som dramalærer i Bergen der han bor.
Han står også bak brettspillet om Bergen by som heter ''Ka e tiss?''
Og i følge sin Facebook profil så er han singel.

Marianne Persson Franck (født Vaage) er født i 1952.
Hun drev musikkbarnehage da hun fikk rollen som Marianne.
Og ungene fra barnehagen ble brukt i serien,
der de stadig danset og sang utenfor vinduet.
Nå driver hun ''Marianne musikkskole''  i Bergen

Tor Gundersen fikk rollen som Indigo.
Lite informasjon har vært å oppdrive om Tor.
Men han tegnet alle bildene til boken om Gullars som ble utgitt i 1987.

Første episode av Portveien 2 ble sendt på NRK, 19 Mars 1985.
Det ble laget 118 episoder frem til 1987.
I tillegg kom Sommerkino fra Portveien 2 og Portveien 2 sin Julekalender.
Alt i alt 140 episoder.
Protveien 2 ble filmet dagen før episodene ble sendt.
Alle utendørs opptakene ble gjort i en kolonihage på Sagene i Oslo.
Og alle innendørs opptakene ble gjort i et TV studio.

Eli Rygg er født 22 September 1955.
Hun vokste opp i Veblungsnes og flyttet til Levanger da hun var 12.
I en alder av 17 år ble hun gravid og fødte så en jente.
Eli ble alenemor og utdannet seg til barnepleier.
Da hun fikk jobb i NRK flyttet hun til Oslo sammen med datteren.
Hun ble gift og skillt 2 ganger og hvert ekteskap har ført til et barn.
Sønnen Marcus som nå er 18 år og datteren Lea Marie som nå er 13 år.
Hun Bor nå i Son i Akershus og har jobbet som spaltist i aviser og gitt ut flere barnebøker.
Hun er veldig opptatt av barns rettigheter og alle bøkerne til Eli tar opp vanskelige temaer
som dødsfall, skillsmisse og overgrep.

Jarl Einar Goli er født 23 April 1957.
Han utdannet seg ved statens teaterhøgskole.
Da han var 27 år fikk han jobben i Portveien 2.
Der var han i 70 episoder før han ga seg.
Han fortsatte som skuespiller og har blant annet gjort:
Filmen ''Orions belte'' i 1985.
''Offshore'' på NRK i 1996.
''Våg og vinn'' på Tv3 i 1997.
Gjesterolle i ''Hotel Cæsar'' i 2009.
''Taxi'' på NRK i 2010.
I tillegg til skuespiller yrket er han foredragsholder og motivator.
Og gjennom den jobben møtte han Monica Dypeng som han giftet seg med i 2010.
Sammen har de datteren, Aida Celine, som er Jarls femte barn.

Terje Strømdahl ble født 22 August 1952.
Han er født i Oslo og kom til Trøndelag teater i 1981.
Senere fulgte Oslo nye Teater før han fikk jobb i NRK.
Der tok han over for Jarl Goli i Portveien 2, der han var med i rundt 70 episoder.
Senere fulgte utallige teater og filmroller.
Han har blant annet mottatt Teaterkritikerprisen og Heddaprisen for sine roller.
Han har også lest inn flere lydbøker og medvirket i ''Midt i smørøyet''.
Der spillte han superhelten, Sorte maske.
På 90 tallet sto han frem som homofil og er i dag gift med en mann.
Noen av filmene han har spillt i er:
''Sigurd drakedereper'' 1988
''Jakten på nyresteinen'' 1996
''Mørkets øy'' 1997
''Ulvenatten'' 2008
''De usynlige'' 2008
''Kommandør Treholdt og ninjatroppen'' 2010



Åsmund Gunnar Huser er født 27 Frebruar 1950.
Han er proffesjonell dukketeaterspiller, noe han begynte med i 1974.
I tillegg til å stå bak Raffen og Postburuen fra Portveien 2,
står han også bak Tøflus fra ''Jul i Skomakergata'',
Smitt og Smule fra ''Tre, fire, fem'' (Labbetuss)
og Bjarne Betjent fra ''Sesam stasjon''.
Han spillte også spøkelset Napoleon i ''Uhu''
og har lest inn mange lydbøker for barn.
Han jobber i dag som assistent på Hauerseter barnehage i Nordkisa.

Endelig er Barne-TV mimringen i gang!
Barne-TV var faktisk hovedgrunnen til at jeg startet med denne bloggen.
For mine minner om barne-TV, er en utømmelig kilde til denne bloggen.
Og dermed visste jeg at bloggen kunne mimre i lang, lang tid.

Men jeg ville prøve å skape noe annet enn en ren Barne-TV blogg.
Så derfor har jeg bevisst ventet litt, da det kommer mye Barne-TV fremover.
Men jeg skal prøve så godt jeg kan å holde bloggen så variert som mulig.
Det er også en bevisst sak å prøve å blogge om to ting i hvert innlegg.
Ikke for å komme fortest mulig igjennom alle minnene,
men for at hvert innlegg skal fenge flest mulig lesere.
Alle har sterke relasjoner til forskjellige ting,
så jeg håper at i hvertfall en av sakene i hvert innlegg
skal vekke fine minner hos den som leser.

Denne uken har vært litt av en utfordring.
Det er to store temaer jeg har tatt for meg.
Jeg har ikke tall på hvor mange timer jeg har brukt på bloggen denne uken.
Det føles nesten som jeg lever og ånder bloggen døgnet rundt.
For det er ikke bare å SKRIVE blogg jeg driver med har jeg funnet ut.
Jeg LEVER blogg.
Når jeg blogget om Kinderegg så kjøpte jeg en drøss med kinderegg.
Jeg så Alf-filmen mens jeg blogget om Alf og
fant frem de gamle Eventyr bøkerne mine når jeg blogget om kassett og bok.
Jeg kjøpte meg Starfighter blader i bruktbutikken, og kjøpte en drøss med frokostblandinger.
Jeg kjøpte meg også,  for første gang på årevis, både Hubba bubba og Bugg.
Jeg sitter faktisk å tygger en sitron Bugg nå og hører på
Portveien 2 musikk på Spotify mens jeg blogger.

En skje kan brukes til å spille med.
To skjeer blir et heeeelt orkester.
En munn kan brukes til å jodle med.
''Ålelåhi!'' Når du har gjester....

Så jeg legger ikke bare mye av meg selv i denne bloggen,
men også mye av denne bloggen i meg selv.
Men kunne jeg hatt det bedre?
Niks! :-)

Jakten på Fiona.
Ny 3 pakning med Kinderegg.
Nok et forsøk på å finne Fiona som håndmalt kinderegg figur,
Jeg starter med det mitterste egget.
Der møtte jeg rett på en oransj kapsel.
Jeg velger å åpne den til slutt.
Så åpner jeg egg nummer to.
Det er en gul kapsel.
Der er en liten blå alien/monster tass igjen.
Laget av gummi, men ikke samme figur som sist.
Jeg går videre til egg nummer 3.
Også en gul kapsel.
Hva er dette for noe da? Hellikopter?
Det er en snurrebass med fire vinger som er i kryss.
Vingene er mønstrete og skal lage fin effekt når snurrebassen går rundt.
SÅ har jeg den oransje kapselen.
ER DET MULIG!?
Joda, der er Fiona!
Jeg husker den tiden da man fikk minst
10-15 stykker av hver figur i jakten på den man ikke hadde fra før.
Nå har jeg 8 av 9 Shrek figurer og jeg har bare 4 ekstra figurer som er dublater.
Av ''ikke håndmalte'' figurer (gul kapsler) har jeg bare 3 figurer som jeg har fått dobbelt opp av.
Men da får jeg vel ta opp jakten på den 9ende og siste figuren da......
Neste uke: Jakten på Dragen!


Vent litt, innlegget er ikke ferdig enda!
Det er jo snart jul.
Ikke mange dagene igjen til jeg skal åpne første luke i mine adventskalendere.
(Man blir ALDRI for gammel for slikt)

Gullars har spurt meg fint om jeg kan være litt rampete
å tjuvstarte litt nå som han har stukket innom bloggen.
Og det kan jeg så klart gjøre.
Og da har jeg selvfølgelig valgt meg Portveien 2 sin Julekalender fra 1990.


I år er det akkurat 20 år siden denne Julekalenderen gikk på TV.


Så bli med meg når Eli og Terje åpner en av lukene i Portveien 2.

mandag 15. november 2010

Jeg blåser i gummi

Å med den tittelen er det jo soleklart at dette innlegget skal handle om
TYGGEGUMMIBOBLER!
Kongen av alle bobletyggiser er og vil for alltid være Hubba Bubba.
Men hvorfor mimre om noe som fremdeles eksisterer i butikkene?
Fordi dagens Hubba Bubba bare er noe nymotens kliss.


Jeg ønker deg heller velkommen til 80 tallets rene og deilige smaker.


Hubba Bubba har 2 fantastiske egenskaper:
1: Størrelsen på bitene og den myke konsistensen gjør den perfekt til store bobler.
2: Tyggegummien kleber ikke like lett som de andre tyggisene.

Mulig den er  mindre klebrig i dag, men jeg husker at på den tiden
disse reklamene ble gitt ut, så klebret Hubba Bubbaen seg like mye.



Smaken forsvant også etter bare et par tygg.
Men det gjorde ikke noe.
I sin sjanger var den enerådende, helt uten konkurrenter.
Men det beste med Hubba Bubbaen var det gode utvalget av smaker.
Etter Fruktsmaken så kom min favoritt: Lakris smaken.



I galloperende fart kom også den ene smaken etter den andre. Yiha!



Og etter hvert tok boblene Hubba og Bubba over showet,
fremdeles med western-inspirerte reklamer.







Som nevnt i tideligere innlegg var det populært å lage reklamer i form av
tegneserier fordi reklame rettet mot barn ble forbudt på TV.
Dette førte boblene ut på mange eventyr.














Etter en vel blåst tegneserie runde,
forsvant desverre smakene fra markedet like fort som de kom.
Men på 90 tallet ble noen smaker forsøkt relansert:


Men smaks utvalget nådde aldri 80 tallets storhetstid.
I stedet for flere smaker så det ut som at produsentene heller konsentrerte seg
om å finne opp nye Hubba Bubba produkter.
Men jeg vil ikke ha nye Hubba Bubba produkter.
Jeg vil ha tilbake Lakris Hubba Bubbaen!

Men min barndoms STORE tyggis var ikke Hubba Bubba.
Det var nemlig:

VIK FRA MEG!!!!!
Hva er skjedd med Buggen?!
Den gode gamle firkantede deilige tyggisen som hadde en kløft langs midten
slik at den lett kunne deles i to.


Se, det var bedre!
Bugg fantes i mange fantastiske smaker:

Gul: Banan
Grønn: Sitron
Brun: Cola
Rosa: Jordbær
Svart: Lakris
Svart med gul stripe: Salt lakris.
Hvit: .............Eh Hvit?

Hvit Bugg?
Den husker jeg faktisk ikke.
Min favorittbugg var Cola.
Ikke på grunn av smaken, men fordi Cola liksom var amerikansk.
Og alt som var amerikansk var kjempekult.

Jeg husker at Buggen kostet 50 øre.

Så vi samlet tomflasker og delte Bugg fangsten mellom oss.
2 Bugg for hver flaske.
Hadde man råd til 2 Bugg så kunne man kjøpe 2 forskjellige og dele dem på mitten.
Da kunne man sette sammen hver sin halvdel og lage nye smakskombinasjoner.

Men så plutselig forsvant Buggen helt uten forvarsel.
Da den omsider kom tilbake var den helt annerledes.
Alle tyggisene uansett smak var hvit på fargen.
Kløften på midten var borte og den var nesten halvparten så stor som den originale.
Siden da  har jeg boikottet Buggen.


For meg var det ikke Bugg i det hele tatt, bare en annen tyggis med samme navn.
Det hjalp ikke akkurat at den bare økte i pris heller.
Når jeg ser for meg Bugg tyggisen vil jeg alltid se for meg den gode gamle Buggen.

Og er du snill kan jeg rive av halvparten til deg.

 HUBBA BUBBA REKLAME FRA 80 TALLET


HUBBA BUBBA REKLAME FRA 80 TALLET

Wrigley company ble startet i USA i 1891.
De begynte å produsere Hubba Bubba i 1979.
Egentlig skulle den hete ''Stagecoach'' (dilligens) og ledsages av western reklamer.
Navnet ble endret men western reklamene besto.
Hubba Bubba spredte seg fort til hele verden og smakene varierer fra land til land.

Bugg så dagens lys i Sverige i 1961.
Freia begynte å produsere Bugg i 1978.
Da kostet den 10 øre.
Først fantes bare Buggen i mintsmak, men i 1980 kom også:
Cola, Lakris, Banan, Jordbær og Sitron.
Prisen gikk opp til 50 øre, 1,00 kr, 1,50 kr og 2 kr.
På midten av 90 tallet solgte Freia Bugg tyggisen til Malaco.
Da skiftet den utseende og eksisterte frem til 2003.
Da forsvant den fordi folk valgte sukkerfri tyggegummi i stedet.
11 September 2008 ble det opprettet en Facebook gruppe for å få tilbake Buggen.
Gruppen hadde over 60000 medlemmer.
Men da hadde allerede Malaco solgt Buggen, i 2007, videre til det sveitsiske firmaet: Chocolat Frey AG.
De relanserte Bugg i Sverige i 2009,
og distribuert av Galleberg kom Buggen omsider tilbake til Norge: 1 Februar 2010.

Verdens største tyggegummi boble ble blåst av Susan Montgomery i 1985.
Den hadde en diameter på 55,8 cm.

I Singapore er tyggegummi forbudt.

Hva?! Er Bugg, norges nasjonalskatt, egentlig svensk?
Og Bugg er eldre enn Hubba Bubba!
Jeg som nesten så på Hubba Bubba som tyggegummienes stamfar.
Det at Hubba Bubbaen ikke hadde noen konkurrenter er i hvertfall ikke riktig.
Men jeg husker ingen av disse:






Men denne husker jeg!


Det beviser vel egentlig bare hvor stor slagkraft Hubba Bubbaen hadde.
At den overlevde alle utfordrerne.

Jeg vet ikke helt hvorfor jeg ikke husker mintbuggen.

Kanskje den forsvant da de andre smakene kom.
Eller kanskje fordi jeg ikke er så begeistret for mintsmak.
Det dummeste Freia noen sinne har gjort er å selge Bugg til Malaco.
Jeg gir blaffen i at Buggen opprinnelig er svensk.

For meg er den norsk og produseres BARE av Freia.
Jeg vil ha tilbake Freia Buggen!!!!!!

Jeg har lagt meg litt i samme bane som sist uke og basert innlegget rundt selv-innscannede bilder.
Men jeg har ikke følt meg like lat, man må jo tross alt ha tid til andre ting enn blogging også.
Jeg kommer selvfølgelig til å blogge om flere tyggiser i senere innlegg.
Men neste uke har jeg planer om å blogge om noe jeg ikke har noen bilder fra før av.
Så da får jeg se hvordan DET går.....

Jakten på Fiona:
Da sitter jeg atter en gang med en 3 pakning med Kinder egg.
At det skulle være SÅ vanskelig å få  gang en følgetong hadde jeg ikke trodd.
Så Fiona får holde seg laaangt unna med det første hvertfall.
Vi får se da hva det blir til i dag....
Jeg starter som vanlig med det mitterste egget.
Kapselen er gul.
Det er en hånd med polsk flagg på som man kan tre på fingeren.
Inni hånden er det et stempel som stempler ordet: Cze`s`c, som er polsk for Hallo.
Hånden er forseglet i plast, slik at hvis jeg skulle brukt figuren som byttemiddel,
så hadde jeg kunnet garantert for at stempelet var ubrukt.
Jeg åpner det andre egget.
Det er en oransj kapsel!
Jeg tror jeg sparer den til slutt.
Så var det egg nummer 3.
Gul kapsel.
Der er et blått monster eller romvesen.
Det er laget av gummi og er beregnet å kaste mot gulvet slik at det spretter.
Men så til den oransje kapselen.
Jeg åpner.
Det er Rumpeldunk eller hva det nå er han heter!
Endelig er følgetongen i gang!