En spretten familie

Dashing and daring,
courageous and caring,
faithful and friendly,
with stories to share.

All through the forest, 

they sing out in chorus,
marching along,
as their song fills the air.

Gummi Bears, 

bouncing here and there and everywhere.
High adventure that's beyond compare,
they are the Gummi Bears.

Magic and mystery,
are part of their history,
along with the secret,
of gummiberry juice.
 

Their legend is growing, 

they take pride in knowing,
they'll fight for what's right,

in whatever they do.

Gummi Bears,
bouncing here and there and everywhere.
High adventure that's beyond compare,
they are the Gummi Bears.

Gummi Bears,  

When a friend's in danger they'll be there, 

lives and legends that we all can share,

They are the Gummi Bears,
They are the Gummi Bears,
They are the Gummi Bears!

Bompibjørn introen slik jeg husker den fra da den gikk på NRK.
NRK hadde ingen tradisjon for dubbing på den tiden,
og da serien senere ble sendt på TV3 så ble den dubbet til svensk.
Jeg mener jeg også har sett den med norsk tale ved en senere anledning, da også på TV3.
Men jeg hørte Bompibjørnene på norsk, lenge før den tid.
Min søster hadde to kassett og bøker med Bompibjørnene.
 

Bompibjørnene og den slemme billedhuggeren.

En svindler dukker opp med et magisk pulver som forsteiner levende ting.

Han fanger noen av Bompibjørnene og lager statuer av dem.

De blir så solgt til prinsessen, og det blir opp til resten av gjengen å redde dem.

Tumle finner en venn.

Tumle finner en ulvunge som han tar som kjeledyr.

Men så finner han ut at ulvungens mor er tatt til fange og legger ut for å redde henne.

Bompibjørnene handler om en familie med bjørner som bor i en skog i kongedømmet Dunwyn.

I alle fall har jeg alltid sett på dem som en familie.

Jeg vet ikke om det er noe ekte slektskap mellom dem, så når jeg beskriver slekts forholdet mellom dem så er det bare mine tanker, og ikke noe som har rot i selve serien.

Gruffi er en gretten mann som er faren i huset.

Jeg tror han er gretten fordi at kona har dradd inn hele familien sin hjem til dem.

Han er ganske praktisk anlagt,og hver gang noe trengs å fikses så trår han til.

Mimmi (Grammy) er Gruffis kone og moren i huset.
Hun tar seg av alt husarbeidet og matlagingen, inkludert kokingen av Bompibærsaften.
Dette er en saft som bare hun vet oppskriften på og som gir Bompibjørnene evnen til å hoppe ganske fort og høyt.

Gumle (Tummi) er Mimmis bror som har flyttet inn, sikkert
under påskudd av at han skal hjelpe henne å ta vare på deres far.
Men egentlig så er hans intensjoner å få nyte sin søsters matlaging.
På tross av at han ikke er den skarpeste kniven i skuffen, så ender han som regel opp med å redde dagen.

Marvin (Zummi) er Mimmis og Gumles far.
Han bærer medaljongen som trengs for å lese Bompibjørnenes kloke bok, som inneholder alle bjørnenes hemmeligheter.
Den inneholder også trylleformler, men Marvin er ganske surrete og glemsom, så det er ikke alle formlene som blir like vellykket.

Gulli (Sunni) er Gruffis og Mimmis datter.
Hun er en rebelsk jente som er nysgjerrig på alt som har med menneskene og gjøre.
Hun har en drøm om å en dag bli prinsesse.

Tumle (Cubbi) er Gullis lillebror.

Han er en uredd fyr som drømmer om å få bli ridder.

Han oppsøker gjerne farlige situasjoner og kler seg også ut som den zorro lignende helten, Crimson avenger. 

Kevin (Cavin) er våpenbærer for Ridder Skramle.
Han ønsker å bli ridder når han blir voksen og eide medaljongen som Marvin har rundt halsen.
Den hadde han fått av sin bestefar som fortalte han mange historier om Bompibjørnene.
Disse ble av de fleste sett på som eventyr, men Kevin trodde på hvert ord.
Han oppdager Bompibjørnene ved en tilfeldighet og gir dem medaljongen.
Han lover også å ikke fortelle noen om at de virkelig finnes.

Unwin er en ridderlærling som stadig bøller med Kevin.
Han er stor i kjeften og ganske frekk, men innerst inne er han ganske pysete.

Prinsesse Calla er det eneste barnet til kongen av Dunwyn.
Hun er venn med Kevin og får etter hvert vite om
Bompibjørnene hun også.
Selv om hun er prinsesse, så liker hun eventyr og blir gjerne
med når noe må gjøres.

Kong Gregor er Callas far og hersker over Dunwyn.
Han bor i Dunwyn-borgen og vet ikke at Bompibjørnene eksisterer.
Han tar godt vare på sin datter og er en sterk leder for sitt folk.

Ridder Skramle (Sir Tuxford) er kongens sjefsridder.

Han leder stadig an kampen mot onde Hertug Piggtorn.

Han er nok ikke så modig som han en gang var og er vel ganske lat av seg, men han er trofast i tjenesten og kan slå ganske hardt fra seg.

 

Hertug Piggtorn (Duke Sigmund Ightorn) er hovedskurken
i serien som vil ta over Dunwyn-borgen og tronen til kong Gregor.
Han vet om Bompibjørnene og ikke minst saften deres.
Bompibærsaft har nemlig en spesiell virkning på mennesker og grymlinger.
Den gir dem overmenneskelig styrke over en kort periode.
Så han gjør alt han kan for å fange bjørnene og få tak i oppskriften.
Han leder en gjeng med grymlinger som hjelper til.

To av hoved-grymlingene heter Gad og Zook.
De er livvaktene til Piggtorn og fungerer som ledere for resten av grymlingene.
De er ganske dumme men sterke nok til at de skaper frykt blant menneskene.

Den minste grymlingen heter Todie (Togwart).
Han er Piggtorns høyre hånd og får som oftest skylden hver gang noe går galt.
Han er den smarteste av grymlingene, men blir alltid behandlet som dum og inkompetent. Så kommer det som irriterte meg så mye at jeg faktisk sluttet å se på Bompibjørnene.
Denne fyren heter Gusto (Augustus) og dukket bare plutselig opp av intet.
Plutselig skrev de inn en ny Bompibjørn i serien som ble tatt rett inn i varmen hos de andre.
Dette gikk ikke ann, syntes jeg.
De kunne da bare ikke lage en ny hovedperson.
Ikke fikk jeg med meg episoden der de først møtte han heller, så sjokket ble jo ganske stort da det bare plutselig dukket opp en ny figur som om han alltid skulle ha vært en del av familien.
Dette brøt med alt.
Det er en uskreven regel at om noe drastisk skjer i en serie, som for eksempel at noen vinner penger eller får seg ny jobb, så mister de pengene eller jobben i løpet av episoden, slik at de i neste episode starter med blanke ark.
Jeg fulgte først nysgjerrig med for å se om at Gustos opphav ble forklart, men det skjedde aldri.
Dette er et feiltrinn som jeg enda ikke har tilgitt Disney.

Men på tross av dette så har jeg alltid elsket Bompibjørnene.
Det er noe av det beste som har gådt på Barne-TV noen sinne.
Jeg har nesten et religiøst forhold til dem faktisk.
For når jeg befinner meg i kirken i Ålesund der jeg bor så kan jeg ikke la være å tenke på de søte bjørnene. 
Uten at jeg helt kan sette fingeren på hvorfor....

Bompibjørnene episode 1.


Bompibjørnene (Disney's adventures of the Gummi bears) er en amerikansk tegnefilmserie som startet i USA 14 September 1985.
Serien består av 65 episoder fordelt på 6 sesonger.
Noen av episodene består av 2 historier så antall historier er 94.
Bompibjørnene var Disney's aller første storsatsing når det gjalt tegnefilm serier.
Den banet vei for andre serier som ''Ole Dole og Doffen på eventyr'' og '' Snipp og Snapp, Redningspatruljen''.
Med sine 6 sesonger er Bompibjørnene Disney's lengstlevende tegneserie.
Serien ble skapt av Michael Eisner som fikk inspirasjon til serien da hans sønn en dag begynte å mase om å få gummibjørn godteri. 
Gusto kom inn i serien i siste episode av sesong 2.
Da kom Gruffi og Gumle på en øde øy der Gusto hadde vært strandet i 12 år.
Etter et vulkanutbrudd så sank øya og de tok med seg Gusto hjem.
Gusto bor ikke permanent hos Bompibjørnene men har sitt eget sted under et fossefall.

Gusto dukker opp for første gang


I 1986 kom Bompibjørnene ut med et eget blad i Norge.
Men bladet varte bare en eneste utgave.

Gusto var langt fra den eneste Bompibjørnen som dukket opp etterhvert i serien.
Bompibjørnene er mange og her er noen av dem:

Ursa er leder for Barbic-bjørnene.

De lever på en plass som heter Ursalia.

Hun er en morsfigur for Buddy.

Gritty er Ursas høyre hånd.
Han er sterk og liker ikke drikke Bomibærsaft.

Buddy er langt fra så barbarisk som de andre bjørnene.
Han vil heller bruke tiden sin på å leke.

Sir Thornberry er en ridder som vokter Ursalia og har levd isolert i mange år.
Dette har gjort han litt gal, men han er likevel en dugelig ridder.

Grubbi er kokken i Ursalia. 

Sir Gallent er et spøkelse som Tumle hjalp å fullføre en oppgave.

Dette gjorde at Gallent kunne vandre videre og han ga sin medaljong til Tumle som takk.

Chummi kom på besøk hos Bompibjørnene.

De hadde utløst et gammelt lys-signal som han fulgte fra byen Gummerset. 

Han trodde han endelig hadde oppdaget hundrevis av bjørner og ble litt skuffet da han bare fant seks stykker.

Han dro der etter videre på leting etter flere.

Til slutt vil jeg bare nevne Lady Bane som er en av de andre hovedskurkene fra serien.
Hun er en heks som er ute etter å lære og bruke magien fra en Bompibjørn medaljong som hun har.
Hertug Piggtorn er håpløst forelsket i henne.

Wow så mange Bompibjørner.
Og dette er ikke alle en gang.
Jeg har jo sett en del episoder med Bompibjørnene denne uken på Youtube, og mens andre ting har tapt seg med årene så kan jeg faktisk konstatere at Bompibjørnene har holdt seg formidabelt godt.
Og jeg må jo også innrømme at jeg kanskje har vært litt hard mot Gusto og Disney, for når jeg ser på serien i dag så tenker jeg nesten ikke over at Gusto er der.
Det er jo faktisk utrolig mange som har han som favoritt også har jeg funnet ut.
Det er vel på høy tid at jeg tilgir Disney for å snu opp ned på mitt syn på Bompibjørn universet.
Det er jo ikke deres feil at jeg gikk glipp av episoden som introduserte Gusto.
Å holde nag til en så fantastisk serie er ikke særlig bompisk.
Selv om de ikke er i slekt så vil de alltid i mitt hjerte være en stor spretten familie. 

Denne uken har jeg bare blogget om EN ting.
Og det har jeg syntes har vært helt greit egentlig.
Jeg har fått tid til å gjøre flere ting enn å bare blogge.
Selv om kanskje Blogg-enka ikke er like enig.
 
Under arbeidet med bloggen kom jeg over en annen blogg.
En norsk blogg som også mimrer tilbake på 80 og 90 tallet.
Så sjekk gjerne ut:


http://miestidsmaskin.blogspot.com/

McMinner fra Samlealbum-land

McMusic!

Selv om det er ''Absolute music'' serien som ligger mitt hjerte nærmest, så ligger McMusic på en god andreplass.

Jeg mener også at McMusic på mange måter er overlegen i forhold til Absolute music.

Den første McMusic platen kom i 1997, omtrent samtidig som Absolute music 21.

Til da hadde Absolute music hatt enevelde, bare så vidt utfordret av ''More music'' serien.

Og McMusic var ikke redd for å yppe seg med storebror.

Da Absolute music bare kom ut med 3 utgaver i året, så slo McMusic til med hele 5 utgaver.

McMusic satte standarden for ''hits'' platene da de kom ut med ''McMusic hits 98''.

Absolute music hadde til da aldri prøvd ut dette før men allerede året etterpå kopierte de McMusic og kom ut med ''Absolute hits 99''.

McMusic tok også over enevelde da Absolute music tok seg en pause i 2007.

Absolute music serien begynte jeg å samle på fra nr 14 av.

McMusic serien samlet jeg helt fra nr 1.

Og jeg husker fremdeles den dagen jeg sto med den første McMusic platen i hånden min.

Jeg hadde aldri hørt om McMusic plater før, men jeg hadde derimot hørt om Mr Music plater.

Mr Music er en postordre klubb der man får tilsendt en samleplate hver måned.

Disse platene går ikke an å kjøpe i vanlige platesjapper.

Så der sto jeg og holdt det første coveret i hånden min, overbevist om at Mr Music CD-ene hadde kommet ut i butikken.

Jeg trodde at c-en i Mc var en fancy r.

Det var ikke før jeg senere så reklame for CD-en, det gikk opp for meg at jeg hadde tatt feil.

Den siste McMusic platen som kom ut på 90 tallet var ''McMusic 8''.

Så jeg har også denne gangen brutt 2000 talls barrièren.

Som sist har jeg også lagt til en video med hits fra 90 tallet.

McMusic 45 REKLAME


McMusic er et særnorskt fenomen som ikke har spredd seg til utlandet.
McMusic er et resultat av samarbeidet mellom Sony music og Universal.
McMusic er også en av aktørene bak samleserier som: ''Woman'' og ''Hits for kids''.
I 2009 ble McMusic slått sammen med Absolute music til samleserien: ''Now that's what I call music!''
Denne serien er i skrivende stund kommet til nr 5.

Ingen McMusic i Sverige og Danmark?
Stakkars folk, tenk hva de har gådt glipp av.


Det var egentlig ikke meningen å blogge om musikk igjen så fort.
Men jeg har i det siste blogget så mye at jeg begynte å tenke på når jeg sist fikk en pause.
Sist jeg hadde en rolig blogg-uke så blogget jeg om Absolute music, så tanken var å få en
like rolig uke denne gangen.
Det føler jeg at jeg har lykkes med.
Det er jo en stor jobb å scanne inn og legge ut alle CD-ene, men det blir liksom på en annen måte.
Før har Blogg-enka spurt meg om jeg har mye igjen å blogge, men jeg har aldri kunnet gitt et klart svar fordi jeg ikke selv vet hvor omfattende innleggene blir.
Men når jeg blogger om CD-er så vet jeg nøyaktig hvordan jeg ligger ann med bloggingen.
Jeg holder meg fremdeles i Samlealbum-land, som ikke sier så veldig mye om min musikksmak.
Det er en trygg grunn å gå på, men jeg har jo lovet etterhvert å blogge om de CD-ene mine som ligger aller dypest i skuffen.
Sist jeg blogget om musikk så tok jeg også med en låt som jeg da hadde på hjernen.
Det har jeg tenkt å fortsette med.
Den låten jeg hører mest på for tiden er: ''Mest ondt'' av Burhan G og Medina.
En deilig dansk låt som jeg hører på Youtube i påvente av at den skal komme på Spotify.



Jeg vil denne gangen ta med de andre titlene jeg har fra McMusic.
Etterfulgt av flere titler jeg har funnet på nettet.
Da jeg måtte gi meg etter 100 Absolute music plater, er det betraktelig ferre McMusic plater å oppdrive.