En ny istid

Jeg har en søster som er 3 1/2 år yngre enn meg.

En morning når hun var rundt 7-8 år var hun helt oppskaket etter å ha hatt et mareritt.

Hun hadde drømt at hele familien var på biltur, en fin sommerdag og hadde kjørt langt ut fra sivilisasjonen.

Det var varmt og vi hadde lite å kjøle oss ned med.

Heldigvis fant vi en øde bensinstasjon, og vår far gikk inn.

Tilbake kom han med hver sin is til meg og min søster.

Det var en stor og god is og stemningen var på topp i det bilen kjørte videre.

Men plutselig mistet han kontroll over bilen og skrekkslagen så min søster at et høyt stup nærmet seg.

Bilen skrenset over kanten og alle falt ned i den sikre død.

Da hadde min søster våknet, og vi måtte roe henne ned og forsikre henne om at alle var i god behold og at alt bare hadde vært en drøm.

Det var da min søster avslørte at det ikke var derfor hun var så lei seg.

Tragedien var nemlig at hun ikke hadde rukket å spise opp den store isen sin før hun hadde våkent......

Noen er altså gladere i is enn andre, og nå er 17 Mai rundt hjørnet.

Dagen da man offisielt kan spise så mye is man bare vil.

Selv spiser jeg alt for lite is.

Jeg synes pinne-isen er blitt alt for dyr og det er derfor naturlig å mimre tilbake til den tiden da prisene var rimelige og utvalget hadde de aller beste isene.

Diplom-is var min favoritt, og det er ikke vanskelig å se hvorfor når man ser tilbake på barndommens iskrem-disk.

1980

1984

1985

1986

1987

1988

1989

1990

1991

1992

1993

1994

 

1995

1996

1997

1998

1999

Det er ikke bare iskremen som gjør Diplom-is til min favoritt.
Diplom-is ga nemlig bort gratis tegneserier!
Selv på den tiden var det å få noe helt gratis ikke noe man opplevde hver dag.
Men Diplom-is ga vekk hele 6 blader mellom 1987 og 1992.
Jeg har fremdeles tatt vare på 3 av mine blader, og slik så alle bladene ut:

Jeg kan bare håpe på at i det vi går inn i en ny istid, så vil Diplom-is relansere noen av de gode gamle isene, slik de gjorde med Drillo-isen.
For hvorfor nøye seg med å ha dagens barn som målgruppe når en hel generasjon med isglade mennesker står klare til å ønske velkommen tilbake de gode gamle slagerne.

''Gjenta gamle Diplom-is slagere hver sommer'' er en gruppe på Facebook med over 15000 medlemmer.

Det er soleklart for meg at Diplom-is ikke retter seg etter uttrykket:
''Kunden har alltid rett''.
For hvis de gjør det så lurer jeg på hvilken kunde som har bedt om teletubbiene:

Så la meg si det til Diplom-is på et språk de sikkert forstår:
Få de gamle isene ''Back on the road'' for ''Life's to short'' for å fortsette med ''Beggin`''.
I alle fall ''Give it a try'' før kundene ''Walk out the door''.
''Let it be known'' at dere er ''Blessed'' som har så ''Wholehearted'' kunder.
''All I do'' er å tro at ikke alt ''Hope'' er ''Gone''.
For ''The sweetest drug'' er iskrem og dere er i ferd med å miste den ''Glow'' dere en gang hadde.


En reklame-serie i 5 deler om Drillo-isen.

Diplom-is er et datterselskap av TINE.
Det hele startet i 1930 Meieriforsyningen tok over et lite meieri i Oslo.
Tuft meieri hadde en liten avdeling for fremstilling av iskrem.
Diplom-is ble navnet på avdelingen og året etter fikk Oslo sin egen isbil.
I 1934 kom hjemmefryserne på markedet, noe som åpnet en helt ny verden innenfor is.
I 1937 ble Eskimonika ''født'' og har siden vært maskot for Diplom-is.
Da krigen kom laget Diplom-is bare vann-is på grunn av råvaremangelen.
Fra 1947 består Diplom-is historien bare av sammenslåinger av meierier og fabrikker, noe som gjorde at Diplom-is vokste seg større og større.
Større skulle de bli da de kjøpte de norske rettighetene til sveitsiske Nestlè. (Bare iskrem distribusjonen).
Nestlè hadde da tatt over ''Drammens is'' og hadde rettighetene til sveitsiske ''Mövenpick''.
I tillegg har Diplom-is rettighetene til ''Mars ice creams'' i hele Skandinavia.
Det er britene som spiser mest iskrem i Europa, men med 12, 5 liter is pr. person i året, hevder Norge seg også i verdenstoppen.
Likevel har Diplom-is gått med underskudd i mange år.
De fem siste årene har Diplom-is tapt hele 340 millioner før skatt!
Pengesluket skyldes hovedsaklig satsingen i Sverige, og i 2010 ga Diplom-is opp kampen om de svenske kundene.
Da hadde de brukt 500 millioner på en 7 års satsing i Sverige.
I 2005 laget Diplom-is 51,1 million liter iskrem og omsatte iskrem for 1,154 milliarder.
Hvert eneste år når sommeren kommer og agurktiden preger nyhetene, er avisene alltid på pletten og minner oss på den sjokkerende ''nyheten'' om at vaniljesmaken i iskremen ikke er laget av vanilje, men av sagflis.

17 Mai.
(Norges historie i et nøtteskall 1353-1905)
Den danske kongen Valdemar Atterdag fikk i 1353 datteren, Margrete Valdemarsdatter.
I en alder av 10 år giftet Margrete seg med norske Håkon VI og ble dermed dronning av Norge.
De fikk en sønn i 1370 som ble Olav IV.
Da kong Valdemar døde i 1376 var det bare Margrete, av hans seks barn som fremdeles levde og Margrete fikk riksrådet til å innsette Olav som dansk konge, selv om den danske tronen var lovet bort til svenskekongen: Albert av Mecklenburg.
Da Håkon VI døde i 1380 ble også Olav konge av Norge.
Margrete skulle styre landene som sin sønns formynder til Olav ble myndig.
Da Olav døde plutselig i en alder av 16 år av lungebetennelse, ble Margrete regent i både Norge og Danmark.
Så ble det konflikt mellom svenskekongen, Albert av Mecklenburg og deler av adelen.
Adelen innsatte Margrete som regent i deler av Sverige og hun inntok Stockholm, og fordrev ut kong Albert.
Margrete var nå regent i Norge, Sverige og Danmark.
Folket var ikke dumme på den tiden, og spekulasjonene gikk om Margrete selv hadde drept eller sendt bort sin sønn, to år før han ble myndig for å selv sitte med makten.
Men å antyde noe slikt medførte døds-straff, så folket forble tause.
Det var derfor veldig overraskende da det i 1402 dukket opp en person som utga seg for å være hennes sønn, Olav IV.
Margrete fikk han straks utlevert og tvang han til å innrømme at han var en bedrager.
Der etter ble han brent på bålet.
Kalmarunionen ble opprettet i 1397 og de 3 landene var i union helt frem til 1523.
Norge besto da også av Island, Grønland, Orknøyene, Shetland og Færøyene.
Sverige besto også av deler av Finland.
Så ble det konflikt, hovedsaklig mellom Sverige og Danmark.
I 1448 valgte svenskene Karl Knutsson Bonde til Konge og det samme gjorde Norge året etter.
I 1450 ombestemte Norge seg og valgte heller danskekongen Christian I.
I 1520 gjenerobret den dansk-norske kongen Christian II Sverige, men i et blodbad året etter ble Sverige fri under kongen, Gustav Vasa.
Norge og Danmark sto så alene i union, men Danmark var i den tapende part under Napoleonskrigene og måtte gi fra seg Norge til Sverige, i 1814.
Men Danmark slapp å gi fra seg de norske områdene: Grønland, Island og Færøyene.
Dermed mistet Norge dømmet over disse da Sverige overtok makten.
Sverige og Danmark kranglet om overtakelsen av Norge, og da det ble kjent at Sverige gikk med på å gi danskene Grønland, Island og Færøyene, forsto Norge hvilken vei det bar.
De måtte handle kjapt og utnyttet det makt-vakumet som oppsto og krevde sin uavhengighet og laget sin egen grunnlov.
Christian Fredrik ble valgt som Norges konge den 17 Mai 1814.
Sverige godtok ikke Norges uavhengighet og gikk til krig mot Norge. 
Enden på visa var at Norge inngikk en ''frivillig'' union med Sverige mot at vi fikk beholde selvstendigheten som stat og den norske grunnloven.
Vi var i union med Sverige til 7 Juni 1905.
Derfor feirer vi 17 Mai 1814 selv om vi ikke ble skikkelig selvstendige før nesten 100 år senere.
17 Mai ble innstiftet som nasjonaldag i 1836.

Jeg mener at jeg vet litt om Norges historie fra før, og har aldri vært i tvil om hvorfor vi feirer 17 Mai.
Men jeg må innrømme at jeg alltid har sett på mennene som samlet seg på Eidsvoll i 1814 som en gjeng snobbete menn som en dag bestemte seg for å bestemme hva som var riktig og galt for Norges befolkning.
At de var litt maktsyke som liksom skulle bestemme over alt og alle, i og med at de skulle lage lovene.
Det jeg ikke har visst var at de i stedet var rebeller som gikk bak ryggen til både Danmark og Sverige, for å redde Norge.
At det ikke var innholdet i lovene som var viktig, men at de ble fortest mulig ferdig, slik at Norge kunne kreve sin uavhengighet, før det var for sent.
Det var ikke helt uten risiko at de gjorde dette, og de var modige som turte å stå i mot hele to store overmakter.

I hele min skole-alder syntes jeg at det å gå i tog og feire det disse mennene gjorde for snart 200 år siden, var det kjedeligste i verden.
At det eneste positive var fri fra skolen og mye is og brus.
Hadde jeg bare visst hvor kule og modige de var som gjorde det de gjorde, så hadde jeg kanskje hatt et helt annet syn på 17 Mai feiringen som barn.

I år skal jeg ta meg en ekstra is på 17 Mai og rope et ekstra hurra til ære for de som sto opp og kjempet i 1814 for at Norge skulle få bli et selvstendig land. 
For er det noe vi tar for gitt i hverdagen så er det vår frihet.

Denne uken har jeg endelig fått blogget om noe jeg har tenkt å blogget om siden jeg startet.
Men siden jeg startet i November, så ville jeg vente til det ble litt varmere i været før jeg begynte å blogge om iskrem.
Så jeg har rett og slett hatt is i magen og ventet.
Og jeg kan ikke se noen bedre anledning til å blogge om is enn 17 Mai.
Og når sommeren kommer skikkelig i gang så skal du ikke se bort ifra at ''Hennig Olsen'', ''Drammens is'' og ''Nestlè'' også har noen kalde minner å by på.

Ellers er det kanskje noen som lurer på hva jeg mener om at Aserbajdsjan (Det staves faktisk slik) vant finalen i Melodi Grand Prix.
Det syntes jeg var helt OK.
De var en av mine favoritter, men jeg trodde ikke at de skulle vinne siden en av mine andre favoritter, Slovakia ble slått ut av semifinalen.
Låtene var ganske like og det overrasket meg at den ene ble slått ut mens den andre vant hele konkurransen.
Mine absolutte favoritter, United Kingdom, måtte nøye seg med en 11 plass.
Og Ungarn som jeg også likte kom helt nede på 22 plass.


At Norge ble slått ut i semifinalen kom også som en overraskelse på meg, men på den lyse side så kan det i alle fall ikke gå noe verre neste år.

Man skulle kanskje tro at is-kartene til Diplom-is er komplette.
Men jeg har funnet en is som har sneket seg unna alle is-kartene.
Så til slutt vil jeg vise isen som av en eller annen grunn aldri ble satt skikkelig på kartet av Diplom-is.

Jakten på Vektøfter-hunden:

Ny trepakning, og jeg har fått kommet meg etter siste ukes brudd på rekken av forskjellige hunder.

Jeg har offisiell kinder-åpne dag på fredager, noe som betyr at i dag er Fredag den 13de.

Så jeg er 100 prosent sikker på at det kommer en hund jeg har fra før i dag også.

Jeg får begynne å åpne.

Den midterste er en gul kapsel.

Det er en frosk som jeg ikke har fra før.

Dette begynner da bra.

Jeg åpner egg nummer to.

Gul kapsel der også.

Der er et lilla monster/alien som jeg heller ikke har fra før.

Skulle ikke Fredag den 13. bety ulykke da?

Jeg åpner det siste egget.

DER kom det!

Det måtte jo skje.

En tredje gule kapsel!

Det er en rev, og den har jeg fra før av.

Ingen hund?!
Det går jo for svarte ikke an!

Dette finner jeg meg ikke i!

 

Jeg beklager arrangeringen på bildet over.

Men jeg ble bare litt irritert, og bedre ble det ikke på Fredag den 13. da denne beskjeden dukket opp på bloggen.

Bloggen lå nede, og det var som om Fredag den 13. lo meg rett opp i ansiktet.

Da tenkte jeg som så at den som ler sist ler best, så jeg bestemte meg for å kjøpe meg en ny trepakning på Lørdag.

Så her er for aller første og forhåpentlig aller siste gang:

Jakten på Vektløfter-hunden del 2:

Enda en trepakning, og får jeg ikke noen hund nå altså...

Jeg begynner på den midterste kapselen.

Det er en gul kapsel.

Det er en ape med bananskall.

Den har jeg ikke, og nå har jeg alle seks apene!

Det starter kjempebra.

Jeg fortsetter på neste egg.

Det er en oransje kapsel!

Det var da endelig bra, jeg sparer den til slutt.

Siste egg står for tur.

Det er en gul kapsel.

Det er en stempel-hånd.

Den italienske som jeg har fra før.

Men nå er det den oransje kapselen som skal åpnes.

What!?

Det er snobbe-hunden!

En hund som jeg ikke har fra før!

I'm back on track!

Sju av ti hunder er på plass.

Her er tegneserien som fulgte med Snobbe-hunden.

Ellers vil jeg ønske alle en riktig god 17 Mai.

Husk å spise mye is og drikk rikelig med brus.

Testosteron, hvor er du?

Store gutter gråter ikke, og da jeg var liten og skadet meg, fortalte foreldrene mine meg alltid hvor tøff og flink jeg var når de satt plaster på sårene.

Og selvfølgelig fant jeg fort ut at det å ha plaster på, innebar at man var stor og tøff.

 

Dess flere plastre jeg hadde på meg jo bedre var det.

Jeg bet meg nesten til blods på alle fingrene mine og var ikke fornøyd før min mor hadde satt et plaster på hver eneste finger.

Etterpå gikk jeg stolt rundt å viste hvor tøff jeg var.

Med så mange plastre var jeg selvfølgelig døden nær og levde virkelig på kanten.

Jeg følte meg som den tøffeste gutten i gaten.

 

Men ettersom jeg lærte meg å lese, og interessen for tegneserier økte, fant jeg ut at det skal mer enn plaster til for å bli akseptert som tøff i dentidens samfunn.

Det var muskler som gjaldt, og jeg fikk Rambo og He-Man som to store macho-idoler.

Reklamene under er fra 80 tallet og er hentet fra tegneseriebladet BILLY.

 

 

Jeg velger å zoome litt inn på denne reklamen for å virkelig få frem budskapet.

 

 

Vi hopper frem til i år  for ca. en uke siden.
Vaskebrett magen lar fremdeles vente på seg og andre ting må til for å opprettholde en macho fremtoning.
Jeg står og skal egenhendig skifte dekk på to biler.

Jeg tar mandig frem jekken og hører Blogg-enkas stemme bak meg.
Hun velger å minne meg på den gangen jekken ble kjøpt, og da jeg skulle montere den:

Det første jeg gjorde var å legge vekk monteringsanvisningen.
Jeg er jo mann for svarte og har montert kinderegg figurer hele livet uten å se på anvisningene.
En liten jekk skulle selvfølgelig ikke bli noe problem.
Jeg monterte den etter alle logikkens regler og viste resultatet stolt frem til Blogg-enka.
Tiden var inne for å vise hvor bra den fungerte i praksis.

Jeg jekket og jekket og jekket og jekket uten at noen ting skjedde.
Hvor la jeg den pokkers monteringsanvisningen?
Da jeg fant den, så jeg at jeg hadde montert alt riktig og nøyaktig.
Det skulle altså ikke være noe galt med den, og jeg endevente monteringsanvisningen for å finne ut hva som kunne være feil.

Da jeg ikke fant feilen i monteringsanvisningen, ga jeg den til Blogg-enka og begynte å inspisere Jekken i stedet.
Feilen måtte jo finnes en plass.
Så ser Blogg-enka opp fra anvisningen og sier til meg: ''Har du strammet luftventilen?''
Luftventil?......

Det var altså ikke et av mine stolteste øyeblikk, og her står jeg og skal skifte dekk på ny og vise hvor macho jeg kan være, og alt Blogg-enka akter å gjøre er å minne meg på slike ting.

Jeg tror ikke damer skjønner hvor viktig det er for oss menn å opprettholde en viss selvfølelse av manndom og tøffhet.
Det å kunne få være barsk, modig og verdensmester i alt.
Å bare i blant få følelsen tilbake av å være 5 år med en plasterlapp på hver finger.

Siden det ikke ble noen svulmende biceps eller vaskebrett mage på meg, så er min definisjon av macho forandret seg til å være nevenyttig og ''handyman''.
Det å kunne trå til der andre må gi opp.
Rett og slett en hverdagshelt.
Og dette innlegget skal handle om de to mest Macho hverdagsheltene som jeg kjenner til.

Rambo og He-man, gå hjem og vogg!
To gode naboer er i byen!

Dette er en genial dukkeserie som overgår det meste som noengang er sendt på Barne-TV.
Jeg har blogget om en del Barne-TV serier nå, og mange serier har tapt seg litt sett med voksne øyne.
Men To gode naboer er så intelligent laget og har en så universell og tidløs humor at den passer like godt om man er 5 år eller 85 år.

Med urokkelig tro på egne ferdigheter og en oppfinsomhet som overgår det meste, begir de seg ut på de enkleste oppgaver som om det skulle være en stor IQ-test.

Og i prosessen lager de flere problemer enn de løser.
Men de er alltid like fornøyde til slutt og mister aldri motet.
Det finnes ingen problemer i verden, bare utfordringer.
På tross av tidligere erfaringer, velger de aldri å kontakte profesjonelle fagmenn.

Enten det er snekring, elektrisitet, hagearbeid eller mekaniske utfordringer så mener de, som de ekte mannfolkene de er, at selvgjort er velgjort.

Det er ikke fritt for at de utsetter seg selv og hverandre for ganske farlige og risikable stunt, men de kommer alltid helskinnet igjennom det.
Det eneste jeg kan legge merke til er at begge to er skallede, noe jeg tror kommer av høyt stress.

 

Når det kommer til selve hvordan serien er laget så er
musikken legendarisk.
Hver gang jeg ser noen som kløner seg gjennom en praktisk oppgave, pleier jeg å smile mens jeg nynner på musikken inni meg selv.
Serien ellers har en utrolig detaljrikdom, og skaperne har vært utrolig dyktige når de har bygget sett og rekvisitter.
Det er veldig lett, når man skaper et nytt miljø at alt ser flunkende nytt og pent ut, men skaperne får det til å se ut som at hver eneste ting har et slitt og brukt preg.

Ellers er serien helt uten bi-figurer, noe som gjør at naboene må egenhendig bære hele serien, noe som man kunne tro skulle bli vanskelig i utallige episoder. 
Men skaperne gjør det med glans, og lar naboene brilliere gang på gang med bare hverandre som motspillere, og det
uten å ytre en eneste dialog.

Jeg forstå ikke hvordan det er mulig å IKKE like denne fantastiske serien.
En serie om vennskap, å overkomme problemer, om positiv innstilling og intelligent galskap.
En serie om To gode naboer.

Påsken er overstått og for de fleste gikk den smertefritt forbi.
Men ikke alle hadde en like problemfri påske.
Slik feiret de To gode naboene:





To gode naboer (A je to! Pat a Mat) er en Tsjekkisk ''stop motion'' serie som ble skapt i 1976 av Lubomir Benes og Vladimir Jirànek.
Serien består av 78 episoder, laget over 5 perioder, den siste episoden i 2004.
Den omhandler vennene Pat (hatt) og Mat (lue) som er oppkalt etter to sjakk uttrykk.
''Patt'' er en situasjon i sjakk der den ene spilleren ikke kan flytte sine brikker, men likevel IKKE står i sjakk. 
Dette resulterer i remis (uavgjort).
''Matt'' er sjakkmatt, altså at den enes konge ikke kan forhindres i å bli slått ut av spillet.
Dette kan skje så fort som på to trekk, noe som kalles for ''Idiotmatten''.

Den første episoden kom ut i 1976 og het ''Kut'àki'' (Klønene).



Etter at pilot-episoden ble godkjent, satte de i gang med å lage flere episoder.
Stop motion teknikk er veldig tidkrevende, der figurene flyttes bit for bit og der filmkameraet tar ett og ett bilde i stedet for å filme vanlig.
Når de mange bildene settes sammen vil det virke som at figurene beveger seg av seg selv.

Men en ting måtte de forandre.
Den kalde krigen (1945-1991) pågikk og Pats gule og Mats røde genser kunne gi assosiasjoner til spenningen mellom Sovjetunionen og Kina.
Mat måtte derfor skifte til grå genser.
Etterpå fikk han igjen på seg den røde genseren.
Men ikke alle var fornøyde av den grunn.
I Sveits ble flere episoder sensurert fordi Pat og Mat ''oppfordret'' til farlig oppførsel.

Etter 3 år hadde de 7 nye episoder som ble sendt i 1979.
2 nye episoder i 1981 og hele 6 episoder i 1982.
Slik holdt de på i mange år og i 1993 laget de sin 38 episode (The cyclist) som ble en hit på den franske animasjonsfestivalen ''Annecy''.'

Den 44 episoden (The billiards) ble plukket opp av mange animasjonsfestivaler og vant to priser på ''World animation celebration''.
Første pris for animasjon laget for dagtids-TV og andrepris for beste stop motion animasjon.

 I 1995 døde Lubomir Benes, midt i produksjonen av episode 50 (The cards).
Dette var episoden som skulle markere en ny start for Pat og Mat.
Ny intro ble laget, ny musikk ble skrevet, og Pat og Mat skulle snakke for første gang.
Planen var å lage hele 52 nye episoder pluss en langfilm av det nye formatet.
Men etter Lubomirs død ble alt lagt på is i nesten 10 år.
Lubomir satt på rettighetene og nå tilhørte den arvingene hans.
Lubomir sto også bak Barne-TV serien ''Jaja og Paja''.

Studioet laget ferdig episoden i håp om å kjøpe rettighetene, men like etterpå gikk studioet konkurs og episoden er til dags dato aldri blitt utgitt offisielt.
Det ryktes om at folk har sett den og det er også lekket ut noen bilder fra episoden.

På 2000 tallet bestemte Lubomirs sønn, Marek, seg å fortsette farens arbeid og de resterende 28 episodene ble produsert fra 2002 til 2004, alle i det gamle formatet.
I 2009 kom dataspillet om Pat og Mat ut i Tsjekkia og i 2010 kom spillet ut i resten av Europa.




Først må jeg bare si at Tsjekoslovakia rulte.
Sist jeg blogget om Barne-TV så var det om Majka, jenta frå verdsrommet.
Hun kom også fra Tsjekoslovakia, og nå også To gode naboer og Jaja og Paja.
Den lille muldvarpen har jeg også blogget om, og han er der fra.
Og Tre nøtter til Askepott er til og med der fra.

Men nå er det blitt til Tsjekkia og Slovakia, og av en eller annen grunn er strømmen av gode serier for barn stoppet opp.
Ikke vet jeg hva som er skjedd, men jeg synes det er litt merkelig at Barne-TV bare gikk rett i dass etter at Tsjekoslovakia ble splittet.

Denne uken har jeg virkelig kost meg med bloggingen.
Jeg kunne ha sittet i dagevis og bare sett på ''To gode naboer'' på Youtube.
Men så går det liksom opp for meg at jeg, en mann på snart 32 år, sitter og ser på Barne-TV på internet med en trepakning med kinderegg forran meg og med nyinnkjøpte tegneserier på bordet, og det verste av alt: jeg kunne nesten ikke hatt det bedre.
Da ble det tid for litt selvransakelse og jeg dro på søken etter mitt macho indre.

For min del har vel Macho-toget forsvunnet for lenge siden.
Og den kommende uken skal det lille jeg har igjen av mannlighet forsvinne.
Jeg elsker nemlig musikk og alt som er av musikk konkurranser.
Melodi Grand Prix er intet unntak og jeg følger med på alt, selv hver eneste del-finale og ikke bare de norske men også de svenske.
Så jeg er litt over middels interessert kan man si.

Jeg har til og med en Grand Prix CD i samlingen min.

 

Og jeg var tilstede for to år siden, da sistesjansen ble arrangert i Ålesund.

Det er noen som har bestemt at Melodi Grand Prix ikke er så mannlig, av en eller annen grunn.

Det må folk få lov til å synes, men for min del har jeg følgt med så lenge jeg kan huske.

Mitt aller første Melodi Grand prix minne dateres tilbake til 4 Mai 1985.

Jeg var 5 år, for anledningen uten plasterlapper, og lå på stuegulvet nedenfor mammas stol.

Pappa hadde valgt å legge seg og min lillesøster var så liten at hun var blitt lagt for lenge siden.

Men jeg fikk være lenge oppe denne kvelden, og ingenting var bedre enn å slippe og legge seg.

Det var liksom bare på nyttårsaften og når det var Grand Prix at jeg fikk være lenge oppe.

Jeg var stuptrøtt og kjempet for å holde meg våken.

Jeg forsto ikke så mye av det som foregikk på TV-en og var ikke så interessert heller.

Men jeg måtte på et vis late som, ettersom jeg skulle få lov til å være oppe lengst mulig.

Plutselig oppførte mamma seg som jeg aldri hadde sett henne tidligere.

Hun gikk bananas og jublet: Norge vant! Norge vant!

Jeg brydde meg ikke, og syntes det var rart at det ikke skulle være en selvfølge at Norge vant på norsk TV.

Etter den gang har interessen og kunnskapen vokst og jeg kommer selvfølgelig til å sitte benket forran TV-en både på Tirsdag, Torsdag og Lørdag.

På Tirsdag skal Norge delta som land nummer 2.

Men det er ikke Norge jeg heier på hvis vi kommer til finalen.

Jeg har for lengst hørt alle bidragene og gjort meg opp en favoritt.

Favoritten min er sikret en plass i finalen siden det er en av de fem store.

I år er det nemlig fem store i stedet for fire.

Italia velger å delta for første gang siden 1997 og føyer seg dermed inn blant Storbritannia, Tyskland, Spania og Frankrike, som alle har vært med siden de ''fire store'' ble innført i 2000.

Jeg heier på Storbritannia, som er et vidt begrep her i Norge.

Det brukes både til å oversette Great Britain og til å oversette United Kingdom.

Selv om Great Britain og United Kingdom ikke er det samme.

Great Britain innbefatter bare England, Skottland og Wales.

United Kindom innbefatter også Nord Irland.

Irland er også en del av de britiske øyene, noe som kan gjøre det hele ganske forvirrende.

Uansett, Jeg heier på Storbritannia, eller United Kingdom om du vil.

United Kingdom skal under finalen delta som land nr 14 og representeres av den engelske popgruppen Blue.

Låten er ikke stemt frem, men er den første låten i Grand Prix historien som BBC selv har valgt internt.

Låten heter ''I can'' og tekst og melodi er skrevet av gruppen selv.

United Kingdom twelve points!

United Kingdom douze points!

Om jeg ikke føler meg så macho der jeg sitter og ser på Melodi Grand Prix, så kan jeg alltid håpe på at Blogg-enka trenger hjelp til å løsne Cola-korken sin eller noe.

En ting kan jeg i alle fall trøste meg med, at i et lite hus i Tsjekkia sitter to karer og følger med på TV-en de også, og siden Tsjekkia ikke deltar selv, har de forsikret meg om at de i år skal heie på Norge.

Jakten på Vektløfter (Macho) -hunden:
Da skal jeg åpne en ny trepakning igjen.
Jeg er ganske spent denne gangen, med tanke på at jeg har 6 strake 3 pakninger med forskjellige hunder.
Kommer den sjuende i dag?
Jeg åpner det midterste egget.
Det er en oransje kapsel!
Kanskje her er to?
Det midterste pleier aldri være oransje.
Jeg åpner.
Det er Bodyguard hunden.
Han har jeg fra før.
Men det er jo to egg til da......
Det neste egget har en gul kapsel.
Det er en ape med bananskall igjen.
Har inntrykk av at dem bestandig dukker opp.
Han har jeg også fra før.
Så er det siste egget som skal åpnes.
Åneiiii!
Det er en gul kapsel.
Det er en kjempedum monster alien som jeg har fra før.
Da tok det altså slutt denne uken, jeg fikk ingen ny hund.
Men jeg tar det som en mann selvfølgelig.
Jeg er ikke lei meg i det hele tatt.
Siden jeg allerede har vist tegneserien til Bodyguard-hunden, viser jeg denne gangen felles bildet av alle hundene.
Jeg har dem 6 fremste og mangler de 4 bakerste.
Jeg får heller prøve igjen neste uke.
En ting er i alle fall sikkert, at såpass macho er jeg at jeg ikke lar dette gå inn på meg.

Blogg-enka!

Jeg tror vi trenger flere plastre!