fineminner

Stryta.

Jeg glemmer henne aldri, hennes store lepper og røde hår.

Det var sommeren 1988, jeg var 9 år og hormonene sto i brann.

Å som jeg lengtet etter henne.

Problemet var bare at hun var som klistret til bestekameraten min og det var umulig å finne en maken jente noen plass.

Det var ikke fritt for at jeg fantaserte om å løsne henne fra kameraten min og plassere henne hos meg, der jeg syntes hun hørte hjemme.

På den aller siste ledige plassen i mitt trollhefte.

Når solen steker som verst og dampen siver ut av ørene så er det ikke mye som slår en iskald leskende drikk i sommervarmen.
Og når man får et kult klistermerke med på kjøpet så kan det være lett å miste bakkekontakten.

Min favorittsmak var Cola, og etter å ha skviset ut de siste dråpene av den lille boksen så kunne man glad og fornøyd nyte synet av nok et lite troll som tok sin plass i klistremerke-heftet.

Mitt forhold til Kjeft startet faktisk i 1988.
Før den tid så har jeg ingen erindringer om å drikke disse edle dråpene.
Så med andre ord var det et gratis klistremerke-hefte som kunne fylles av klistremerker som gjorde meg hektet på denne leskende drikken.
Klistremekene satt klistret på siden av de små leskedrikk-kartongene og hadde nummer på seg så man kunne klistre dem inn på riktig plass i heftet.

Det fine var at disse klistremerkene var synlige på kartongene i butikken.
Dermed eliminerte man faren for å få dobbelt opp av noen klistremerker.
Til slutt hadde jeg altså alle klistremerkene bortsett fra Stryta.

Men etter en endeløs jakt fant jeg henne endelig og ble den eneste i vennekretsen som fikk et komplett album.
Da hefte nummer 2 kom året etter og jakten startet på nytt, var jeg derfor alene om å prøve å gjenta bragden.
Og uten den samme interessen rundt leskedrikken så dabbet også min egen interesse av etterhvert og heftet forble halvfullt.
Så spoler man 20 år frem i tid.
Året er 2009 og jeg skal flytte sammen med Bloggenka.
I en situasjon der man har dobbelt opp av det meste så må man bare innta "kvitte seg med det meste" modus.
Og der lå dem, heftene fra barndommen.
Jeg har aldri tilgitt meg selv for det som videre skjedde den dagen.
De gikk i søpla.
På den tiden fantes fremdeles Kjeft i butikkene.
Trollene på siden av kartongene var ikke like kule som før.
De lignet ikke på de jeg en gang hadde så kjær.
Ikke smakte det like godt heller og designet på kartongene var helt fremmed for meg.
Så mye av glansen fra disse heftene lå tilsløret av slik tingenes tilstand var i gjerningsøyeblikket.
Allerede året etterpå starter jeg denne bloggen og det første savnet etter heftene meldte seg ettersom jeg oppdager at bilder fra disse er mangelvare på internet.
Så når jeg for en tid tilbake hadde mulighet til å kjøpe et eksemplar av hefte nr 2 så lot jeg ikke sjansen gå fra meg.

Jeg har jo mange erfaringer med å kaste ting som jeg angrer på, og ikke minst erfaring med at mine foreldre har gitt bort eller kastet ting som jeg hadde "vokst i fra".
Nå som jeg selv er blitt far så er det derfor svært lite av mine datters ting som blir kastet eller gitt bort.
Så kanskje sitter hun om 30 år og gir meg kjeft når hun blogger om den ene lille tingen som ikke ble tatt vare på.

Gimsøy kloster startet å lage fruktvin på klosterøya i Skien i 1933.
De tok sitt navn etter det gamle benediktinerklosteret som brant ned på tomta i 1546.
I 1941 skiftet fabrikken navn til Norsk fruktaroma AS da Elgsæter fabrikker overtok produksjonen.
Men i 1959 skiftet fabrikken navn igjen til Gimsøy kloster.
Så ble Elgsæter fabrikker lagt ned i 1973 og fabrikken skiftet navn til Elfas Gimsøy AS som flyttet saftproduksjonen til Kjørbekk i 1979.
Ikke lenge etterpå så Kjeft dagens lys i 1981.
Da kom den i 4 smaker.

Etter hvert kom også Champagnesmaken.

Så overtok E.C. Dahl produksjonen i 1984.
E.C. Dahl ble så kjøpt opp av Nidar i 1986 som igjen ble kjøpt opp av Nora industrier.
De første 40 trollene så lyset i 1988 sammen med det første heftet.
De 40 neste ble lansert året etterpå, også da med eget hefte.
Det vites ikke om det kom et tredje hefte da de neste 40 trollene kom.

I 1991 fusjonerte Nora med Orkla og Gimsøy kloster ble en del av Stabburet.

Der etter ble det produsert mest Fun-light og Nora saft.
Og i 2010 var det omsider slutt for Kjeft leskedrikken.
Da ble den bare solgt i trepakninger og kom bare i to smaker.

I 2016 ble resten av saftproduksjonen flagget ut til Sverige og Gimsøy kloster ble lagt ned.

I 1980 ansatte reklamebyrået Steddings og Master AS tegnerern Tommy Sydsæter.
Men i 1982 så han Arild Midthuns streker i norsk MAD.
Dette var den første norske MAD tegneren, og humoren passet Tommy som hånd i hanske.
Samme år debuterte han i KOnK med sin første tegneserie og ikke lenge etter var han ansatt som den andre norske tegneren for norsk MAD.
Hans tegneferdigheter ble raskt lagt merke til og i 1984 fikk han Kulturdepartementets tegneseriepris for Vazelina-albumet "Eventyr om Eksospott".
Året etterpå byttet han tegneserieforlag til nyoppstartede Grevion norsk forlag A/S som fortsatte å gi ut Vazelina-tegneserien i bladet Humor og kanari.
Men det var i et annet humorblad han skulle briljere de neste årene.
Norsk MAD skulle nemlig få konkurranse fra bladet Pyton.
Der sto han bak figurer som "Redaktøren", "Dølle Døkk", "Rhesus minus" og "Tommy Tusj".
Han sluttet som fast tegner i Pyton i 1990 og jobbet litt av og på til Pyton ble tatt av markedet i 1996.
Der etter begynte han mest å fargelegge andre humorserier som "Pondus", "Ernie" og "Rocky".
Han er også fremdeles fast fargelegger av "Nemi".
Noen Vazelina-julehefter har det også blitt og det kan også nevnes at han leverte manus til "Blekkulf" tegneserien.

Reklame fra 1991

Så ble det altså et innlegg om Kjeft til slutt.
Og det er ikke lite kjeft jeg gir meg selv når det kommer til hvor lite jeg blogger for tiden.
Jeg var nok litt stor i kjeften når jeg startet å blogge, og da skulle klare ett innlegg hver uke.
Men nå som de første klistremerkene har 30 års jubeleum tenkte jeg at tiden var inne å få dette innlegget på plass.

Jeg ville også få noen flere troll på plass i heftet mitt.
Og det viser seg at Tommy har brukt en del av trollene sine til å illustrere skoledagbøker.
Så derfra har jeg hentet noen av trollene og digitalt plassert dem etter beste evne inn i heftet mitt.

Så hva skjedde egentlig etter troll nr 80?
Jeg vet det kom nye klistremerker, men kom det nytt hefte?
Og hvordan så de neste 40 trollene ut?
Jeg har brukt nevnte skoledagbøker på å finne flere figurer fra Tommy Sydsæters univers og liker å tro at dette kan gi en indikasjon på hvordan trollene etterhvert ble seendes ut.