Eggende figurer 2

Siden første innlegget bare tok for seg de håndmalte og de mest kjente figurene,

så tenkte jeg at denne gangen skulle jeg ta et lite dykk i mangfoldet som 90 tallet hadde å by på.

Her har jeg valgt ut 10 figurer fra hvert av 90 tallets ti år, tilsammen 100 figurer.

Nye figurer kom på midten av året, så hvert år overlapper hverandre.

1990

Dette er på en måte steinalderen når det gjelder Kinder egg.

I dobbel forstand.

De har få deler, er lette å sette sammen og hvis du snur figurene så er de nakne.

Dette er enda et klassisk Kinder konsept.

Tegnet papp som festes i tagger.

Disse ''papp i tagg'' figurene var ganske populære.

Men noen ganger hadde nok klistremerker gjort seg bedre.

Slik som i dette tilfelle, der guttenes nedre tagg ser ut som....

Ja, la oss bare si at de ikke har så stort glis for ingenting.

Dette var typiske Kinder biler på 90 tallet.

Og den dag i dag så ser dem ikke så forskjellige ut.

Disse hadde ikke det etterhvert så obligatoriske metallhjulet.

Men det hadde disse motorsyklene.

Metallhjulet var festet til bakhjulet og gjorde slik at

fremdriften ble mangedoblet.

Man kunne skyve figuren mange ganger fort langs gulvet for å få opp

hastigheten på bakhulet, for der etter å slippe figuren slik at den føk avgårde.

Da greide den til og med å kjøre over små hopp.

Det fine med Kinder flyene var at dem ganske fort ble veldig avanserte.

Dette var noen av dem første figurene som brukte:

''ting beveger seg når den ruller på bakken'' funksjonen.

Vet ikke hva anet jeg skal kalle det.

I alle fall så er propellene koblet til forhjulene,

slik at de snurrer når flyet ruller bortover.

En annen ting som kom etterhvert var figurer som inneholdt fargestifter.

Fargestiftene var små og uhåndterlige, farget dårlig og knakk lett.

Når man ikke brukte fargestiftene kunne man putte de knekte restene

opp i fuguren og leke med den.

De tofargede hyttene med båt var veldig små.

Man ser det ikke på bildene, men på baksiden av monterngs anvisningen

var det en tegning av et landskap som man kunne sette bak figuren.

Da hadde man også anvisningen lett tilgjengelig

når figuren datt fra hverandre igjen.

Muskelmenn som skal på karnevall.

Jeg husker hvertfall at jeg hadde han med ørnen.

Og jeg husker at jeg ville mye heller ha han med slangen,

for han minnet meg om en av figurene fra He-man.

Det kom jo også dyr i alle former og farger.

Så jeg følte at jeg ikke kunne forlate 1990 uten å ha med et eksempel av en av disse.

1991

Snurre figurer!

Men man måtte bare snurre dem sakte.

Hvis man snurret dem fort så datt de bare.

Da var det faktisk bedre med snurrebassene.

De kunne ta seg mange turer utenfor bordkanten uten at de datt fra hverandre.

Hengslete dyr var også et av Kinder fenomenene.

Jeg husker at jeg hadde den giraffen.

Det var umulig å få den til å stå på beina sine.

Derfor ble den for meg en sittende giraff.

Bilene begynte å bli mer avanserte.

Strikk gjorde at bilen fikk ektra fjering på hjulene.

Dette gjorde seg godt for kraftig terrengkjøring.........på kjøkkenbordet.

Andre kjøretøy fikk også fancy funksjoner.

Truckene fikk sveiv slik at man kunne sveive opp lasteplaten.

Det var bare det at en trucken var ikke baktung nokk til å holde på lasten.

Så med en gang den fikk noe last på så kunne man ikke slippe den.

Båter var også populære Kinderfigurer.

Mange hadde papir som skulle brukes til seil.

Dette gjorde at jeg aldri fikk sjøsatt noen av båtene i vasken.

Vann var ikke bare skadelig for seilene men også for alle klistremerkene.

Selv båtene som ikke hadde seil, hadde fullt av klistremerker.

Dette var som sagt ganske frustrerende.

For hva flyter vel bedre enn en plastfigur?

Men sette den på vann kunne jeg ikke gjøre.

Siden fargestiftene knakk så lett så var kanskje malerskrin tingen.

Her kunne man i alle fall bruke vann.

Jeg var egentlig aldri så glad i malerskrin.

Arket jeg malte på ble alltid så vått og rynkete.

Derfor prøvde jeg aldri Kinder malerskrinet.

Papir ble mer og mer vanlig med Kinder figurene.

Ikke bare som seil eller landsakpsbakgrunn eller snurrebass-skjørt.

Men også som vinger til både fugler og sommerfugler.

Men fremdeles fantes det primitive plastfigurer som bare besto av

ensfarget palst, uten noen som helst klistremerker eller andre effekter.




1992

Ett egg inne i egget.

Og inne i det andre egget et lite dyr.

Her kunne man verpe ut både fugler og reptiler.

Om det ble en gutt eller jente?

Alle tegneserier har lært meg å sjekke DET på lengden av en viss ting.

Øyenvippene.

En ting med kinder egg figurer er at, av en eller annen grunn,

så skal de ha noe i hendene sine.

Når man gir klovner slegger og balltre så er egentlig meldingen ganske klar:

Store sko og rare hatter får en til å bli farlig og voldelig.

Da er det bedre å gi en fjellklatrer en hakke og en hockeyspiller en kølle.

Desverre så satt klistremerkene så dårlig på at det ikke gikk ann å leke med dem.

Ikke alle figurer hadde noe i hendene sine.

Og jeg burde vel gå fort videre til de neste figurene før jeg begynner å

antyde at de gjerne skulle fått holde min stafettpinne.

Fremdeles ble det brukt papir på Kinder egg figurene.

Men nokk en gang brukes det på figurer som burde kunne lekes med i vann.

Så begynte figurene å kunne bevege seg.

Her kunne man trykke halen inn og ut av rumpa på dyrene.

Samtidig som dyrene nikket ivrig med hodet.

Tro det eller ei men dette skulle bli starten på en ny trend.

For det fantes uendelige muligheter når det gjalt å få figurene til å bevege på seg.

Disse fuglene for eksempel vifter med vingene sine når man trykker dem på ryggen.

Men før bevegelses trenden tar helt av,

så la oss først nyte noen stillestående figurer.

Det var nemlig en ny trend som utviklet seg også.

Klistremerker skulle på uansett hva det skulle være.

Her hadde skipene nesten blitt penere om klistremerkene ikke var på.

Her er et skrekk eksempel på hvor dårlig klistremerkene satt på figurene.

Det kan være fint med klistremerker,

men figurer med klistremerker eldes sjeldent med stil.

Det var stas når metallfigurer kom i eggene.

De ble ikke ødelagt og var helt uten klistremerker.

Figurer som uten tvil kunne eldes med stil.

Også var de fantastisk detaljrike.

1993

Men så over til året der ''bevegelses trenden'' tok helt av.

En av disse trendene var ''vippetrenden''.

Det var særlig hendene på figurene som skulle vippe opp og ned.

Samtidig som øyner og munn skiftet form.

Vippe, vippe, vippe.

En annen bevegelses trend var:

''Rull den bort over så beveger den seg''.

Et godt eksempel på dette er figurene som har dyr som trekker en vogn.

Når vognen ruller så beveger dyrene seg frem og tilbake.


Om noe ikke beveget seg frem og tilbake så gikk det rundt og rundt.


Enten skulle det vippe opp og ned eller snurre rundt og rundt.

Det var tydelig at kreativiteten hadde blitt satt i høygir hos Kinder produsenten.

Hele verden skulle bevege seg.

Og det fikk man til ved å se igjennom denne ''kikkerten''.

Selv stillestående figurer fikk bevegelige lemmer.

Som disse figurene med trekkspillhals laget av myk plast.

For nå ble det også brukt myk plast for å få figurene til å bevege seg.

Som her på føttene til disse endene.

Denne haien kunne virkelig bite fra seg.

Den hadde en klypefunksjon i munnen slik at den kunne bite seg fast i ting.

Jeg vil avslutte året med noen siste bevegelses figurer.

Så får vi se hvordan disse trendene ble overført til den nye året.




1994

Vippefigurene fortsatte men fikk også en annen versjon.

Den nye versjonen hadde ikke vippende armer, men hadde i stedet en hale.

Vred man på halen så beveget øynene og munnen seg.

Her er begge versjonene:

Fortsatte gjorde også ''dyr som trekker vogn'' figurene.

Ting skulle fremdeles vippes, og da var det naturlig å trekke frem igjen

en 80 talls klassiker:

Fugl som vipper på vagle.

Tilbake fra 80 tallet kom også denne klassikeren.

''Filmkamera'' med et hjul inne i.

På hjulet var det små bilder som kom på rekke og rad når man sveivet.

Bildene skapte en liten tegneserie.

Men det kom også en del nytt dette året.

Trylleting for eksempel.

Hokus pokus, så ballet det på seg.

Plutselig kom det bowling i Kinder eggene.

En metallkule inne i monsterkulen, gjorde at den med letthet kunne gli og

dytte kjeglene over ende.

Metall ble brukt på bilene og satt sammen med plast deler.

Metall var ikke lenger forbeholdt de menneskelige statuene og sammensetningen med plast skulle etterhvert få konsekvenser for statuene også.

Hunder og katter klekkes ikke fra egg, så da ble kurv en fin erstatning.

Har dem ikke hørt om storken?

Disse robotene gir fra seg en lyd når man gjekker opp munnene.

Også når man lukker dem igjen.

Spøkelsene i ''The grudge'' filmene lager en lignende lyd med sin munn.

Jeg avslutter året med enda en ny trend:

Vertikale puslespill.

Puslespill som står oppreist med andre ord.




1995
''Vri på halen'' figurene logret videre dette året.

Og vippefigurene formet som instrumenter kom tilbake for full musikk.

Dro seg videre gjorde også ''dyr med vogn'' figurene.


Snurrefigurene sirkulerte også dette året.


Flere figurer kom løpende, som beveget seg når de rullet bortover.


Og årets utgave av de vertikale puslespillene bruset med fjærene.

Er det bare meg eller er to av fuglene identiske?

Bare at den ene har stjerten opp ned.

Men en nyskapning kom også dette året.

Kinder egg figurer laget i tre!

Dette måtte jo bare bli en suksess.

Kinder egg produsentene var tydeligvis inne på rett spor.

Metallstatuene var også tilbake.

Denne gangen hadde hver enkelt figur en plastsokkel å stå på.

Disse kunne igjen festes til hverandre.

To figurer som man kunne vri og vende på kom også dette året.

Prøver å komme på en vending som jeg kan bruke som ordspill, men det er vrient.

Avslutter året med en IQ-test.

Pyramiden skal gjøres om til de fire figurene på bildet under.

Eller var det kanskje omvendt?







1996

''Vri på halen'' figurene gikk inn i sin siste fase dette året.

Og nye typer vippe figurer ble prøvd ut.

Disse fungerer som sprellemenn når man drar i snoren.


Dyr med vogn hadde også sin siste runde dette året.

Mens andre figurer snurret videre.

Lave brede figurer gjorde at man kunne snurre dem ekstra fort.

Årets vertikale puslespill var en merkelig sammensetning.

Katter i fred med både hund og mus.

Bjørn i fred med gris.

Fikk ikke alle bitene til å falle på plass der, nei.

Nye vippefigurer var klare i manesjen.

Denne gangen var det et tungt metall-anker som hang i bunnen.

Dermed kunne figurene vippe frem og tilbake i evigheter.

Nye tre-figurer tøffet videre i samme spor som sist.

Produksjonen så ut til å gå på skinner.

Men det var ikke bare gamle trender som preget året.

Det startet et par nye også.

Små figurer som har bolig i forskjellige hverdagsting.

En annen trend som startet var de doble figurene som ikke trengtes å settes sammen.

Når man så dem i flat vinkel kunne man se en båt, kanin, bil, et tog osv.

Men når man satt figurene på høykant så ble det en hund og indianer osv.

Jeg vil avslutte året med å se litt nærmere på to figurer.

Figurene var nemlig små forstørrelsesglass.

Ingen detektiv skulle vært for uten noe slikt.




1997

''Vippe figurer'' har blitt et vidt begrep har jeg oppdaget.

Ved hjelp av en liten tung pendel inne i figurene

så kan armene vippe opp og ned annen hver gang.

Andre vippe figurer dette året var en maritim utgave av fugler på vagle.

Arvtageren til ''dyr med vogn'' hadde passasjeren på seg i stedet.

Når dyret rullet bortover, så beveget passasjeren og hodet til dyret seg.

Ellers var det flere ting som beveget seg når de rullet.

Jeg hadde mixeren og så på monterings anvisningen et bilde av de andre figurene.

Jeg har helt frem til dags dato trodd at brødristeren nederst på bildet,

var en tann som pusset seg selv med en tannbørste.

Vertikale puslespill fikk også sine modifikasjoner.

Ni ''firkanter'' kunne bygges sammen til Noas ark.

Dyrene ser ganske fornøyde ut.

Ser ikke ut som at noen av dem vet at de er de eneste gjenlevende av sin art.

Jeg er sikker på at Noa lurte dem og sa det bare var et 40 dagers luksus cruise.

De hadde sikkert taxfree og det hele.

Små figurer som bor i hverdagslige ting, fortsatte.

Denne gangen i en annen katte-gori.

Doble figurer fortsatte også.

Denne gangen ble pinnsvinet til Mullah Krekar og fuglen til Odd Børretzen.

Tre-figurene ble båter dette året.

Endelig båter som det går ann å sjøsette i vasken,

og så er jeg blitt myndig og for gammel til å leke med dem.

Metallfigurene fikk mer enn bare en plastsokkel å stå på dette året.

En hel borg kunne bygges av alle delene som fulgte med figurene.

Disse hodene hadde små hjul under seg som gjorde at de kunne rulle.

Slikt skjer når det er en ond Konge som regjerer.

Hoder vil rulle!







1998Nye vippe figurer kom dette året, som denne gangen spillte videre på instrumenter.


Årets vertikale puslespill kunne settes sammen til en velkomstfest.

Flere dyr med ryttere kom også dette året.

Men denne gangen var det bare dyrenes hoder som beveget seg.

Pluss krokodillens hale.


Små figurer i hverdagslige ting var dette året nisser eller gnomer


Noe som også var tilfelle med årets doble figurer.

Når det gjalt årets tre-figurer så tok det helt av.

Dette året var det fly som gjalt.


Andre figurer dette året var insekter i naturen

Hvis man vred på katten så kom musen ut der katten ikke så.

Hvis man vred på reven så forsvant haren hver gang reven så harens vei.

Hvis man lettet på skunkens hale så forsvant hunden inn i huset.



Nye hoder rullet også dette året.

Så kom det vanlige puslespill i Kinder eggene.

8 puslespill som kunne settes sammen til 2 store bilder.

Motivet på bildene var en kolasj av figurene som kom ut det året

1999Så da er jeg kommet til slutten av 90 tallet.

Årets vertikale puslespill gikk tilbake til den gamle stilen.

Jeg begynte med steinalderen og avslutter med steinalderen.

Nissene eller gnomene er tilbake og har denne gangen flyttet inn i en trestamme.

Den kan settes sammen til en lang en.


Årets doble figurer blir også dette året, nisser eller gnomer når man snur dem.

Årets tre-figurer er derimot noe helt nytt.

Alle trebitene er tredd på to tråder og figurene kan demonteres i alle ledd.



Husholdningsapparater som beveget seg når de rullet kom tilbake.

Flere figurer beveget seg når man rullet dem.

Gipsen og skoen viftet med tærne og Pianoet viftet med tangentene.


Insekter i naturen fortsatte dette året.

Og de fikk selskap av en ny serie.

Sjødyr i havet.

Så kom noen figurer med hoder i myk plast.

Dette gjorde at man kunne bytte hodene, figurene imellom.

Helt til slutt har jeg valgt to figurer laget av gummi.

Dem kan pryde enden på en penn eller blyant.

Jeg mener jeg fremdeles skal ha min grønne figur et sted.

Helt siden det første innlegget så visste jeg at jeg kom til å blogge videre om kinderegg.

Men planen var å vente en god stund først, slik at innleggene ikke kom så tett.

Men mye skjedde i romjulen som ga meg inspirasjon til å fremskynde innlegget.

Bloggen har nok en gang bedt meg å begrense meg så jeg får ikke sagt alt

som jeg har på hjertet, men det kan jo hende jeg en dag blogger et

tredje innlegg om kinderegg en gang i fremtiden.

Tre innlegg på EN blogg?

Det går jo ikke....