längre bort än ögat når,
kan man höra deras glada song.
Vi smurfar rundt i ring,
och sjunger om glada ting.
Vi smurfar hela dagen lång!
Men faran lurar över allt,
Gargamel forsöker alltid fånga dom.
''Åååå jag hatar Smurfar!''
Och han jagar oss,
och vi smir forståss.
Och lyckas komma undan varje gång.
Och han har aldri hittat,
byn der vi Smurfar bor
fast han forsöker gång på gång.
Så vi har smurfat lungt,
i skogen som är så stor.
Smurfa hela dagen lång!
Problemet er at jeg alltid har vært ganske forvirret når det gjelder smurfene.
Som du sikkert har sett så har jeg åpnet med kjenningsmelodien til Smurfe-tegneserien.
Fordi denne serien gikk på TV3 så var den dubbet til svensk, så det er slik jeg husker sangen.
Det som forvirrer meg er det som skjedde i episodene til denne serien, og jeg snakker da om å stadig introdusere nye Smurfer.
For på det øverste bildet så er der en Baby-Smurf.
Har Smurfine vært gravid? Og hvem er faren?
Hun er jo den eneste kvinnelige Smurfen eller?
Hvem er den rødhårede jente-Smurfen da?
Gammel-Smurfen er jo han med røde klær, men hvem er han med stokken da?
Og jeg kan ikke huske at Smurfene hadde noen konge...
Det ser ut til at jeg har hendene fulle med research når det gjelder fakta-delen av denne Bloggen.
Her skal jeg komme til bunns i ting.
Det jeg vet da, i hvertfall er at Smurfene bor ute i skogen.
Der har de bosatt seg i store sopper.
Der lever dem som regel i fred og harmoni, helt til Gargamel setter sine planer i sving.
Gargamel er en trollmann som ikke er så flink til å trylle.
Hans spesialitet er å koke sammen diverse brygg til diverse formål.
Eller det er jo bare ett formål som står i hodet på Gargamel, nemlig å få tak i Smurfene.
Først ville han bruke dem som ingredienser til et brygg som gjorde alt om til gull.
Så ville han plutselig spise dem, og til slutt så var det å utrydde dem han ville gjøre.
Selv om han flere ganger har funnet Smurfe-byen så er skogen så stor at han aldri finner veien dit igjen uten å lete.
Gargamel har en katt som heter Azrael og en nevø som heter Scruple.
Scruple dukket opp i sesong 6 og fungerer som Gargamels lærling.
Gargamels planer er som regel ganske teite og helt uten konsekvenser for Smurfene.
Men en gang skulle det vise seg at hans planer satt Smurfenes liv på hodet.
Han laget nemlig en kunstig Smurf i kvinneform som han kalte for Smurfine.
Han sendte henne til byen for å lokke med seg de andre Smurfene.
Men Smurfine ble fovandlet til en ekte Smurf av Gammel-Smurfen og fikk i prosessen langt lyst hår og høyhelte sko.
Så langt strekker mine Smurfekunskaper seg.
Pluss at jeg kan hele Smurfeplaten på rams.
For i min barndom så hadde jeg en kassett som jeg spilte om og om og om og om igjen.
Det er for meg kanskje tidenes beste barne-plate og jeg vil gjerne hylle denne fantastiske platen med et lite utdrag fra hver sang.
Platen heter ''I Smurfeland'' og består av 12 sanger.
Smurfesangen
Hvem er dere som er så små?
Vi er Smurfer, små og blå.
Smurfer si meg hva er det?
Kom til Smurfeland for å se.
Finnes det noen smurfelover?
Nei, ingen synder og ingen sover.
Hva gjør en Smurf når han kjeder seg?
Smurfer en trall til han gleder seg.
Få høre på tryllefløyten din....
Skal vi smurfe gåter?
Hvem er ganske blå fra topp til tå?
Og hvem går med hvite luer på?
Og hvem har en kort og pjusket svans?
Og hvem liker både sang og dans?
Den største hval på jord er bare blå.
Og barn om vinteren har luer på.
En liten hundevalp har pjusket svans.
Og min bestefar, han liker sang og dans.
Det fins en Smurf i oss alle.
Det fins dem som tror på nisser, det fins dem som tror på troll.
Men selv så tror jeg mest på smurfer, jeg har sett dem på nært hold.
For jeg har vært i Smurfelandet, tro meg eller la det vær.
Men om du vil vite mere, sett deg ned og lytt og lær.
Det fins en Smurf i oss alle, om vi tar av ytterskallet:
fins det en smurf i oss alle, ikke sant?......
Smurfenes Boogie Woggie band.
La oss presentere Smurfenes skog og vann.
Fire glade Smurfer har fått vannet i spann.
Så hvis du vil swinge med, så bare kom ann.
Hvis du ikke vil så gjør det ikke det grann.
Smurfe-boogie-woogie, gjengen får blod på tann.
Boogie-woogie synger vi!
Vår kvartett, en gjeng som svinger.
Vår kvartett, vår sorg forsvinner.
Vår kvartett, den er en vinner.
Kom og bli med, slå deg løs!
Tango for Smurf.
I Smurfeland fins et sted, en koselig Smurfe-cafè.
Med ørsmå stoler og border, små palmtrær på jord, selv et ørsmått WC.
En liten Smurfekvartett spiller små viser så lett.
Og ved et knøttlite bord satt en knøttliten mor og åt en ørliten rett.
En Smurf fikk lyst på en dans, en liten sving på sin svans.
En liten stund etterpå danset alle seg blå, ja det gikk uten stans.
Og alle danset og lo, ja det var gøy kan du tro.
Når ørsmå Smurfer slår til på de ørsmå trinn til i sin tango for to!
Smurfe-øl
(Og her er første vers)
Når Smurfer steller til med fest, så vet vi godt hva som er best.
Vi lager masse deilig mat, vi varter opp med fulle fat.
Smurfedanser og musikk, og vår egen smurfedrikk.
Vi løfter vårt glass til en skål, Vi gynger i takt rundt vårt Smurfebål.
Øl, øl, Smurfe-øl, det lager ikke Smurfekrøll.
Øl, øl, Smurfe-øl, ja best av alt er Smurfe-øl.
Smurf ba-be-ri-ba.
Med Smurfe klang (klang-klang-klang-klang)
På denne sang (sang-sang-sang-sang)
Vi går i gang (gang-gang-gang-gang)
Med kresj og bang (bang-bang-bang-bag)
Gi meg en S! (S!)
Gi meg en M! (M!)
Gi meg en U! (U!)
Gi meg en RF! (RF!)
Hva får vi da?! (Smurf!)
Hva får vi da?!! (Smurf!!)
Hva får vi da?!!! (Smurf!!!)
Min mamma spiller tuba, min pappa spiller kam,
jeg selv spiller på slurva og jeg slurver bare fram:
Hey-ba-be-ri-ba! (Hey-ba-be-ri-ba)
Hey-ba-be-ri-ba! (Hey-ba-be-ri-ba)
Smurfer alle Smurfer.
Har du lyst til å lære Smurfespråk, så Smurf sent og tidelig uten ståk.
Du skal bare Smurfe hver lyd du får til, og vær ikke gretten er du snill.
Nå Smurfer vi litt så får vi se, bruk din fantasi og følg så med.
Og hvis du så syns det er vanskelig, så prøv om igjen, ta ordentlig i.
Smurfer man bestandig? (JA, JA, JA)
Smurfer man med allting? (JA, JA, JA)
Kan man Smurfe i all slags vær? (JA, JA, JA)
Smurfing gjør deg visst poppulær. (JA, JA, JA)
Den syvende Smurf i huset.
Minner, tenk om man var over hundre.
Minner om tusener små ting.
Ja tenk deg, ja man kan faktisk undre:
Hvor mange små hoder er i sving?
Kan han huske de første skritt han tok som små-Smurf?
Eller første ord han talte, tusen små minner trenger inn.
Tenk om jeg fikk vite hva han grubler over,
når han sover med minner i sitt sinn.
Det beste land på jord.
I Smurfeland, i Smurfeland, der alle Smurfene bor.
I Smurfeland, i Smurfeland, er det aller best på denne jord.
Det fins et sted langt oppe i mot Nord.
Dit kan man dra når motgangen er stor.
Der får man aldri skjenn, og grunnen er:
at selv uvenner blir bestevenner der.
I Smurfeland...
Julefest i Smurfeland.
Klokker kimer i Smurfeland.
Klokker kimer over land og strand.
Klokker kimer julen vår inn.
Til julefest går Smurfer med fred i sitt sinn.
Glad av sted i vintersne går hver Smurf til fest.
Har pynta tre, har gaver med til hver Smurfegjest.
Når julekveld er på hell skjer undere igjen.
Til minne om han som er alle Smurfers venn.
Tryllefløytesmurfen.
La-la-la-la-la-la, La-la-la-la-la-la.
La-la-la-la-la-la-laaaa
Osv....
Jeg smurfet det mye bedre da Smurfene smurfet med Geir Børresen enn da de smurfet rundt på TV.
Den serien bare smurfet meg, det er jo så smurfete mange
Smurfer å smurfe styr på.
Men generelt så er Smurfene smurfekule, ja smurf og slett helt smurfefantastiske.
Men det var langt fra alle som var like begeistret for Smurfene.
Trond-Viggo Torgersen ble så lei at han spilte inn sangen:
''Tramp på en Smurf''
Men det var jo mer enn Smurfehating han lærte bort.
Puss, puss så får du en suss.
Puss så får du en suss.
Hver eneste tann
med børste og vann.
Puss så får du en suss.
I Barne-TV programmet ''Mens vi går og legger oss'', kanskje bedre kjent som bare ''Flode og Trond-Viggo'', så lærte vi hvor viktig det er å vaske og stelle seg før man legger seg for kvelden.
Er det noe foreldre sliter med når det gjelder barn, er det å få dem til å legge seg om kveldene.
Jeg husker selv at jeg syntes det var urettferdig at jeg ikke fikk lov å være oppe så lenge jeg ville.
Men Trond-Viggo viste oss at det å legge seg var noe positivt og koselig.
Trond-Viggo bodde på noen få kvadratmeter uten innlagt vann. Så han helte vann i et vaskefat og hadde en potte under sengen sin.
Jeg tror ikke at Trond-Viggo skulle virke fattig, men jeg tror at det skulle virke som at det hele foregikk i gamledager.
Hos seg hadde han en stor flodhest-bamse som het Flode.
Trond-Viggo som la vekt på riktig pedagogisk innhold, latet aldri som om Flode var levende, men understreket at selv bamser kan være gode venner.
Så når Trond-Viggo pusset tennene sine så måtte jo Flode også få gjøre dette, slik at man understreket hvor viktig det var.
Men hvor seriøst skal man egentlig ta råd fra en mann som bare går rundt i pyjamas og snakker til en bamse?
Da er det lettere å ta Trond-Viggo seriøst når han lærer oss om kroppen.
I programmet ''Kroppen'' som gikk på Barne-TV så lærte Trond-Viggo oss om hvordan kroppen vår fungerer.
Og viste filmer om hvordan kroppen utvikler seg.
I tillegg til å vise Trond-Viggo i et studio så ble det vist filmer med fullt av nakne mennesker i alle aldre.
Trond-Viggo var så saklig og naturlig om kroppen og dens nakenhet at det på den tiden ble sett på som helt grei Barne-TV underholdning.
Men det fantes også grenser den gangen.
Og viste filmer om hvordan kroppen utvikler seg.
I tillegg til å vise Trond-Viggo i et studio så ble det vist filmer med fullt av nakne mennesker i alle aldre.
Trond-Viggo var så saklig og naturlig om kroppen og dens nakenhet at det på den tiden ble sett på som helt grei Barne-TV underholdning.
Men det fantes også grenser den gangen.
Da Trond-Viggo skulle forklare sex og reproduksjon ble dette gjort i studio.
Da sprang Trond-Viggo rundt med taustumper som skulle representere sed-celler.
Trond-Viggo gjorde Barne-TV til noe ekstra.
Han blandet underholdning med informasjon.
Hele prinsippet som jeg har bygget bloggen min på.
Han er virkelig en mann etter mitt hjerte, og hjertet vet jeg henger i en plastslange forran midten på lungene mine.
Takk Trond-Viggo.
Da sprang Trond-Viggo rundt med taustumper som skulle representere sed-celler.
Trond-Viggo gjorde Barne-TV til noe ekstra.
Han blandet underholdning med informasjon.
Hele prinsippet som jeg har bygget bloggen min på.
Han er virkelig en mann etter mitt hjerte, og hjertet vet jeg henger i en plastslange forran midten på lungene mine.
Takk Trond-Viggo.
SMURFENE SVENSK INTRO
GEIE BØRRESEN OG SMURFENE - SMURFESANGEN
FLODE OG TROND-VIGGO
TROND-VIGGO LÆRER OSS OM FORPLANTNING
TROND-VIGGO - TRAMP PÅ EN SMURF
Han begynte å tegne tegneserier for aviser i 1949 under navnet Peyo.
En av disse tegneseriene var serien ''Johan''.
I 1952 begynte han å tegne for et tegneserieblad.
Da utviklet han serien ''Johan'' videre til serien ''Johan and Peewit''.
Den handlet om en prins og hans kortvokste venn som reiste rundt på eventyr i middelalderen for å forsvare de svake og fattige.
Da Peyo inviterte sin fransktalende venn, Andre' Franquin, til middag skulle det oppstå språkforviklinger.
Peyo ville at Andre' skulle sende ham saltet, men ustø i fransk så glemte han ordet for salt.
''Kan du sende meg schtroumpf?'' spurte Peyo.
Adre' forsto hva han mente og uanfekted av det improviserte ordet svarte han: ''Her er schtroumpfet, når du er ferdig å schtroumpfe, så schtroumpf den tilbake''.
De syntes det hele var så morsomt at de fortsatte resten av besøket å bytte ut alt de sa med ordet schtroumpf.
Dette inspirerte også Peyo til en ny historie om ''Johan and Peewit''.
23 Oktober 1958 kom historien ''The flute with six holes'' ut.
Der treffer Johan og Peewit noen små blå figurer som kaller seg schtroupf, og som snakker et språk der ordet schtroupf står sentralt.
Bladet ble gitt ut på to språk og i den nederlandske versjonen ble schtroupf oversatt til Smurf.
Figurene ble populære, noe som førte til at Johan og Pewit støtte på dem i flere fortellinger.
Den første fortellingen ble omdøpt til: ''The six Smurfed flute'' og Smurfene fikk sin egen historie i 1959.
26 tegneseriehefter med Smurfene er utgitt, 16 av Peyo selv.
Serien er oversatt til 25 språk og kom til Norge i 1974, da oversatt fra ''Smurf'' til ''Nurk''.
Det neste albumet kom ikke til Norge før i 1979, og da het de ''Smurf'' også her i Norge.
I 1965 kom en 87 minutter lang svart-hvit film med Smurfene.
Den besto av 5 små historier.
I 1976 ble ''The six Smurfed flute'' filmatisert og i 1983 ble den oversatt og sluppet i USA.
Den fikk da tittelen: ''The Smurfs and the magic flute''.
Her er filmen i sin helhet
I 1978 kom platen ''I Smurfeland'' ut i Norge med Geir Børresen.
Albumet kom på førsteplass på VG-lista og lå på lista i 24 uker.
Året etterpå ble albummet fulgt opp av ''Alle gode ting er Smurf'' og ''Sommer i Smurfeland''.
I 1993 kom også en best of plate.
Norge hadde den største smurfesuksessen i verden og 250.000 plater ble solgt som inkasserte fem gullplater.
1981 laget Hanna Barbera tegnefilmserien: ''The Smurfs''.
Den varte i 256 episoder fordelt på 9 sesonger.
De fleste episodene er delt opp i flere historier så antall historier er 421.
I sesong 9 var det problemer med å finne på nye historier.
Derfor ble det introdusert noen tids-krystaller som gjorde at Smurfene kunne reise rundt i tiden.
Det kom også 10 TV-spesialer i samme tidsperiode, henholdsvis mest til jul.
Flere langfilmer bestående av sammenklippede episoder kom også på markedet.
I tillegg til tegneserier, film, tegnefilmserie og plater så kom det også diverse TV-spill.
Det første TV-spillet kom i 1982.
Flere Smurfe-temaparker og til og med is-show kom etterhvert.
Og selfølgelig flere dukker, bamser, figurer og andre spin-off produkter.
I 1992 døde Peyo av hjerte-atakk i en alder av 64.
I 1996 kom ''Smurfehits 1'' ut i Norge.
Den kom på førsteplass på VG-lista og lå på listen i 31 uker.
''Smurfehits 2'' kom også på førsteplass og lå 23 uker på listen.
''Smurfehits 10'' kom i 2001 og det skulle gå noen år før smurfene var tilbake.
I 2008 kom ''Smurfeparty'' ut og nådde 10 plass på VG-lista og lå der i 7 uker.
Det kom også ut en juleplate i 1997 som het ''Jul i Smurfeland''.
Den hadde 6 som beste plassering og lå 5 uker på VG-listen.
3 August i år kommer den første spillefilmen med Smurfene ut i USA.
Smurfene er data-animert sammens med ekte skuespillere og filmen er laget i 3D.
Det er også allerede planlagt 2 oppfølgere, slik at det blir en triologi.
Så var det de forskjellige Smurfene da.
Det finnes 105 forskjellige Smurfer, så jeg tar bare for meg noen av de som skiller seg litt ut.
Baby-Smurfen dukket opp i sesong 3, og kom til verden via storken (Hva ellers?)
Så det er ingen som er i direkte familie med Baby-Smurfen, men alle hjelper til å ta vare på han.
Bestefar-Smurf dukket opp i sesong 6, etter å ha reist verden rundt på leting etter fire rene elementer.
Smurfene har nemlig en livs-stein som har magiske evner.
Denne steinen hindere Smurfene i å eldes, men hvert 1000 år så mister steinen sin kraft og kan bare få kraften tilbake ved at man erstatter elementene med nye.
Dette er Smurflingene.
De dukket opp i sesong 5 og består av Nat, Slouchy, Sassette og Snappy.
De bor i en trestubbe like utenfor Smurfebyen og har en hund som kjeledyr med navnet: Puppy.
Guttene er vanlige Smurfer som er blitt foryngret av en magisk klokke.
Jenta er laget på samme magisk vis som Smurfine, bare med mindre materiale, slik at hun ble mindre.
Nanny-Smurfen dukket opp i sesong 8.
Da Bestefar-Smurfen dro for å lete etter elementene, så dro hun for å lete etter han.
Hun ble fanget i et spøkelseshus som heter Castle Captor, der hun var i 500 år.
Da ble hun reddet ut av de andre Smurfene sammens med sitt kjeledyr, Smoogle.
Om hun er laget på magisk vis som de andre damene fortelles det ikke noe om.
Men det virker som at det er eneste måten å lage kvinnelige Smurfer på.
Smurfene har ingen konge, men i sesong 1 måtte Gammel-Smurfen forlate byen en periode, og i fraværet av autoritet så utnevnte Brille-Smurfen seg selv til konge.
Han ble så maktsyk at byen nesten gikk til grunne, men heldigvis kom Gammel-Smurfen tilbake og fikk reddet byen.
Trond-Viggo Torgersen ble født i Oslo, 14 Juni 1952.
Han likte allerede som ung og underholde og danset blant annet folkedans ved Norsk folkemuseum.
Han hatet sport og i 1968 sang han i kor og spillte orgel.
I 1971 tok han examen artium ved Persbråten gymnas.
I 1973 gikk han videre til pedagogikk grunnfag og ble klaseforstander til en 7 klasse.
Og i 1980 ble han cand.med. ved universitetet i Oslo, der han studerte medisin.
1 Februar 1980 giftet han seg med Kristin Magl Helle-Valle, bare et halvt år etter at de møttes.
Like etterpå fikk de sønnen, Jo.
To år etterpå kom datteren Anna og fem år til gikk før de fikk datteren Lotte.
Familien er nå bosatt i Bergen, med hytte utenfor Mandal.
Fra 1981 til 1989 hadde han legepraksis ved flere sykehus der han i samme periode forsket på forebyggende helsekommunikasjon ved universitetet i Bergen.
Han røyker ikke og har en personlig trener.
På sykehuset ble han stående fast i en heis sammens med et lik.
Og til dags dato setter han ikke mer sine bein i en heis.
Andre fobier han har er blant annet flyskrekk og å kjøre med ferger.
Hans karriere i NRK startet i 1974, da han begynte som hallomann.
Han trengte ekstra penger og trodde egentlig ikke at han skulle få jobben.
Så var han programleder i en rekke barne og ungdomsprogram.
1975: Snart er det jul.
1978: Mens vi går og legger oss.
1979: Halvsju.
1981: Kroppen.
1981: Nesten voksen.
1984: Slå på hjul.
1986: Resten av livet.
1986: Fire-sju-en-en.
I 1989 ble han barneombud, og kom i 1990 ut med programmet: ''Klar melding ut''.
Han figurerte også som Vaktmester'n i Talkshowet, LørDan.
Han var barneombud frem til 1995, da han gikk over til å bli rådgiver for NRK.
I 1997 ble han kanalsjef for NRK2 og i 1998 ble han kultursjef.
Fra 2000 og frem til i dag er han Journalist i underholdningsavdelingen.
I 2002 kom han ut med programmet: ''TVT'' og i 2003 kom ''Trond-Viggo og Samfundet''.
Men det stopper ikke der.
Trond-Viggo har også jobbet som sceneinstruktør i Bergen og jobbet med:
1986: Plommen i egget.
1988: Er du en tyv, Gullars?
1994: Dyrene i Hakkebakkeskogen.
Og i 1999 skrev han forestillingen ''Hjalmar og Flode''.
Han har også skrevet flere bøker:
1981: Kroppen.
1985: Flode alene. (Vant pris for årets vakreste bok)
1985: Bilder av menn.
1999: Hjalmar og Flode.
Selv leser han mest krim og historiske romaner.
Trond-Viggo er også en kjent sanger og musiker og har gitt ut en rekke album:
1976: Kua med fletter og juret på tvers.
1977: Harunosågirebort.
1979: Bare barn er barn (Men vi er alle barnebarn).
1979: Eyvind og Trond-Viggo.
1980: Petter og ulven.
1981: Det by'ner nå! (Vant Spellemannsprisen for beste barneplate)
1992: Trond-Viggo vol. I (76-78)
1992: Trond-Viggo vol. II (81-85)
1994: Samleplate.
1997: Trond-Viggos beste.
2002: Barnetimen for de store.
2007: De du kan + Noe nytt & Noe rart.
I tillegg har han medvirket i flere filmer, laget et par lydbøker og er foredragsholder.
Han er oppnevnt som leder av NOU (Ungdommens maktutredning) og er ambassadør for SOS-barnebyer.
Han er også personlig kristen og sitter i del-menighetsrådet for Johanneskirken.
I tillegg til bok pris og Spellemannspris har han også fått følgende utmerkelser:
1989: ''Årets navn'' Kåret av Dagbladet.
1989: ''Helseopplysningsprisen'' fra Norges varemesser.
1990: '' Antirasistisk senters pris''.
1992: ''Regnbueprisen''.
2003: ''Riksmålsforbundets lytterpris''.
2004: ''Nasjonalforeningens folkehelsepris''.
2008: ''Norgesmester i glede'' Kåret av Tusenfryd.
Tenk at store trygge Trond-Viggo er redd for å ta heis.
Også er han redd for å ta ferge?
Jeg skal ikke gjøre narr av han.
Det er bare litt rart å tenke på Trond-Viggo på den måten.
Han symboliserer liksom det voksne og allvitende, ja han
er på en måte som Gammel-Smurfen.
Eller Gammel-Nurken som han muligens først het på norsk.
Uansett så er man ikke eldre enn det man føler seg.
Og jeg må si at selv om jeg har passert 30 med god margin, så gleder jeg meg til den nye Smurfefilmen.
Jeg har jo blogget flere ganger om Smurfene før.
De snek seg inn som både Kinder egg figurer og som
drops eske, da jeg også blogget om hvordan Smurfene ble svarte.
Også Trond-Viggo har sneket seg inn i tideligere innlegg.
Da som legen som besøkte Gullars og Marianne.
Ny header har jeg også lagt ut.
Det er ikke Mars før i morgen men jeg tjuvstartet en dag.
Denne gangen er det bare film og TV jeg har tatt for meg.
Jeg har for første gang sensurert innlegget mitt denne uken.
I samråd med Blogg-enka fant jeg det upassende å legge ut bilder av det NRK syntes var sømmelig å sende i beste Barne-TV tid.
Hvis du allikevel er interessert i den type Barne-TV som Youtube ikke vil gjøre seg bekjent med så finner du mange klipp fra serien ''Kroppen'' her:
http://www.nrk.no/skole/programdetalj?topic=nrk:program/kroppen
Lei, lei Smurfelei, lei av blogging, det er jeg.
Mildt, fint vær ute, tusen andre ting jeg burde gjøre, men her sitter jeg og må blogge ferdig ett innlegg.
Jeg greier ikke begrense meg som vanlig.
Nå må jeg snart bare være hard mot meg selv og sette ned foten.
Jeg må bare starte å forholde meg til ett tema av gangen.
Det går ikke ann å fortsette slik jeg gjør nå.
Jeg blir så sliten til slutt at jeg ikke har noe glede av bloggingen.
Jeg trenger en oppmuntring, noe morsomt å le av.
Og jeg håper Trond-Viggo kan hjelpe meg der.
Takk Trond-Viggo, jeg visste jeg kunne stole på deg.
Åååå...smurfane OG Trond Viggo liksom! Fantastisk. Og bra skrevet. Hehe...men e e enig i at du burde holde deg til et tema i gangen, for det skal jo vær gøy å blogge og ikke et slit. Tenk at du blogga om to så fantastiske tema, og synes det e stress, i stedet for å konsentrere deg om et, og synes det e kjempe gøy, som det skal være. :) Likte forresten sammenligninga mellom Trond Viggo, og gammelsmurfen. Synes det va så godt sagt! :)
SvarSlettElisabeth: To herlige temaer uten tvil.
SvarSlettMen når hver ledige time blir brukt på å utforme ukens innlegg så blir man naturligvis litt lei.
Og når det vedvarer uke etter uke etter uke....
Det er jo kjempegøy å blogge, men ikke like gøy å utsette andre ting på grunn av bloggingen.
Så kommende uken skal jeg prøve å ta ting mer med ro.....forhåpentligvis. :-)
Ja, det synes e du skal gjør. Om du bare tar et tema får du forhåpentligvis tid til å kose deg mer med bloggen, og fruen trenge ikke å være blogg-enke lenger. :)
SvarSletthehehehe herlig! Tenk at jeg ikke har funnet denne bloggen før. :-D
SvarSlett