Nostalgiens melkevei

Året er 2011 og melkedisken ligger grå og kjedelig innerst i butikken.
Som vanlig stopper jeg og handler på vei hjem fra jobb.
Det er jeg som bruker bilen, så det er mest praktisk at jeg tar meg av handlingen.
Som vanlig har jeg handlekorgen i ene hånden og mobilen i andre.
Blogg-enka er hjemme og forteller meg hva vi mangler av matvarer.
"Kunne du kjøpt med deg sjokomelk?'' spør hun meg pent.
''Hvilken sort vil du ha?'' lurer jeg på tilbake.
''Den med ku på'' svarer hun uten å nøle.
Jeg strekker meg etter Litagoen og spør om det er den vanlige typen hun vil ha.
''Jeg vil ikke ha Litago'' svarer hun ''Jeg vil ha den med ku på''.
Er det ikke ku på Litagoen kanskje? 
Et øyeblikk står jeg der forvirret før det hele går opp for meg.
Jeg strekker meg etter de små firkantede kartongene med sugerør og sier:
''Det er jo ikke ku på Sjokomelken lenger''.
Da svarer hun meg bare:
''For meg vil det alltid være ku på de sjokomelkene''.


Tankene mine tar meg momentant 25 år tilbake, og selv om det bare tar et par sekunder så føles det som en milelang reise inn i nostalgiens melkevei.
Så jeg håper at du vil følge meg på ferden, steg for steg tilbake til barndommens melkedisk.


Det første stoppet er ikke så mange månedene unna.
Dette kan jo knapt kalles for nostalgi, men jeg vil allikevel ta en liten stopp på veien, rett og slett fordi jeg liker de "No milk today'' reklamene. 



Neste stopp tar oss litt lengre tilbake.
1 1/2 liters kartongene ble introdusert og de tradisjonelle nissene kom rundt juletider.
Med få unntak har disse nissene gledet oss hver jul i mange år.

Vi beveger oss enda lengre tilbake i tid og ser på TINEs storsatsing den gang.
24 melken dukket opp og den hadde skrukork.
Skrukork var ikke noe nytt i TINE sammenheng, men nå begynte også vanlig melk og få skrukork.
24 melken gjorde også at den tradisjonelle milkshaken skiftet emballasje og navn til ''24 Shake''.
Og til jul kom nissene nok en gang tilbake.
Jeg husker 24 melk reklamen med Adil Khan.
Adil Khan er er også kjent som Adil Thathaal og er nå dommer på ''Norske talenter''.

Litt lenger tilbake finner vi også en annen satsing fra TINE.
SMAK melken hadde også skrukork, men kjennetegnes nok mest av den fancy bretten i kantene på kartongene.
Det var et stort savn for mange da de tradisjonelle nissene ble byttet ut med nye figurer.
Jeg husker SMAK reklamene med de ville smakene som ikke ville la seg fange.

Nå føler jeg at vi begynner å nærme oss.

Sjokomelken har i hvertfall ku på seg.

Men dette er feil ku, den jeg søker var mye søtere.

Nå begynner i hvertfall designet på melkekartongene å ha nostalgisk virkning på meg.

Lett-melk kartongen ble jo også foreviget i denne TINE reklamen:

Wow! Nå begynner vi å nærme oss.

OL logoen på kartongene forteller at vi er kommet til 1994.

Dette er mitt favoritt design når det gjelder melkekartonger, de er jo rene kunstverkene.

Når Blogg-enka fant ut at jeg skulle blogge om gamle melkekartonger så var det første hun sa:

''Du MÅ ha med den med reven i snøen!'' Det er hennes favoritt.

Så selv om kartongene ikke matcher nøyaktig i årstall, så velger jeg å sette dem sammen på denne tidsreisen.

Og hvorfor ikke ha med en av mine favoritt melkereklamer også?

 

Nytt stopp på veien og flere OL logoer.

Vi er havnet i 1993 og dette er den eldste kartongen jeg har funnet med de tradisjonelle nissene på.

Men jeg skal ikke si for sikkert at dette var starten på de tradisjonelle nissene.

Nå må vi vel være fremme snart......

Her har vi kua!
SLIK er det en skikkelig sjokomelk skal se ut.
Og nå kan jeg virkelig begynne å mimre tilbake på barndommens melkeprodukter.

Da har Blogg-enka fått kua si og jeg kan gå over til min egen nostalgi favoritt fra barndommen.

Nemlig de gamle milkshake kartongene i sånn skumfolie emballasje:

 

DETTE er nostalgi for meg!

Gjett om jeg har drukket en del slike i mitt liv.

I dag trenger man ikke dra på kino for å se reklamefilmen der Trond Kirkvaag rister seg en milkshake.

Det holder å ta en tur på Youtube:

En annen gedigen nostalgiperle for meg er melkedrikken: MILKERS.
De to reklamene illustrerer også navnebyttet fra ''Norske meierier'' til ''TINE''.
Navnebyttet skjedde i 1992.
Den tredje Milkers smaken som forsvant når endringen ble gjort var fruktsmak.

Jeg har oppdaget en annen melkedrikk som jeg ikke kan huske fra barndommen.

Melkedrikken kom ut på tidlig 80 tallet og ble utgitt av Coca-Cola.

Jeg har drukket melk hver eneste dag så lenge jeg kan huske, og har alltid vært utrolig glad i melk.

Jeg husker skolemelk ordningen som vi hadde på barneskolen.

Jeg og Børge var de eneste i klassen som drakk H-melk mens resten drakk Lett-melk.

Bortsett fra Thomas da, som drakk sjokomelk.

Sjokomelk var en del av skolemelk ordningen den gangen men kostet litt ekstra å betale for.

Alle var selvfølgelig misunnelig på Thomas.

Vi hadde alle hvert sitt åpent bur på veggen til å oppbevare skolebøker i.

Det var en hyllereol som hang langs hele ene veggen som var adskilt i små bur.

Det tok ikke lang tid før annet hvert bur hadde en gul Nesquick boks i seg.

Selv likte jeg best O'boy og husker godt da O'boy kom ut med jordbærsmak.

Og jeg har heller ikke problemer med å huske da O'boy kom ut som milkshake:

Men når det kommer til Sjokopulver og nostalgi så er det bare EN ting som gjelder:

Top Kvick!

Men som sagt:

Hele denne reisen tok bare noen sekunder i mine tanker, der jeg sto forran melkedisken.

Jeg så på den trøtte og kjedelige melkedisken en gang til og dro på smilebåndet.

Jeg tenkte for meg selv at om 20 år så er det DETTE som er nostalgi.

TINE REKLAME

Inntil midten på 1900 tallet så ble melken i Norge solgt på spann.
Da hadde kundene med seg egne spann til butikken og fikk dem fyllt opp der.
De hadde også mindre spann til fløte.
I 1930 årene kom en lov om at all melk som ble solgt i butikk skulle være pasteurisert.
Det betydde at melken ble varmebehandlet for å drepe bakterier og virus.
Metoden ble utviklet rundt 1853 av den franske forskeren: Louis Pasteur, derav navnet.
I mellomkrigstiden kom melkeflaskene og rundt 1960 ble de blanke flaskene byttet ut med brune, dette for å beskytte melken mot sollys.

Sollys gjør at det oppstår en oksidasjon av fritt metionin (aminosyre) som da blir til metional.
Dette i sammenheng med Riboflavin (vitamin B2) gjør at melken får en usmak.
Dette er også grunnen til at TINE ikke har målevinduer på sine kartonger.
Rundt 1960 kom også Skummet-melk ut for salg og Lett-melken kom ikke før 1984.
I 1960 årene dukket også de første melkekartongene opp, og før 1980 hadde alle meieriene gådt over til bruk av melkekartonger.
I 1970 årene kom yoghurt på markedet.
Melken ble også homogenisert, noe som betyr at fettpartiklene fortynnes slik at ikke fettet skiller seg fra resten av melken.
I Norge bruker vi mest melken fra ku.
Men rundt om i verden drikkes det melk fra geit, hest, rein, vannbøfler, kameler, jak og ikke minst sau.
Alle melkene har forskjellige fettprosenter, og den melken som har høyest fettprosent kommer trolig fra en sel-art som heter Klappmyss.
Melken fra den har en fettprosent på hele 70 prosent.
Melken inneholder også Laktose (melkesukker).
Det er den som gjør at melken surner over tid.
Hvis man er laktoseintolerant så har magen problemer med å fordøye laktosen.
Dette var potensielt dødelig før i tiden for spebarn.
Laktoseintoleranse har også noe med hvor man kommer fra i verden.
Altså hvor vanlig det har vært opp igjennom tiden å drikke melk der man bor.
Bare 5 prosent av oss i Skandinavia har laktoseintoleranse.
I øst Asia er det hele 90 prosent.
I sentral Asia er det 80 prosent.
I sør India er det 70 prosent.
I sør Amerika er det 65 prosent.
Og i nord India er det 30 prosent.
Dette har gjort at det er blitt tatt i bruk andre typer melk som:
Soyamelk, rismelk, mandelmelk og kokosmelk.
Det er også farligere for menn enn for kvinner å drikke melk.
Studier viser at menn som drikker over en halv liter melk om dagen har 2,3 ganger høyere risiko for å utvikle sykdommen Parkinsons.
Høyt inntak av kalsium gjør det også lettere å utvikle prostatakreft.
Verdens melkedag er 1 Juni.



HJELP!
Jeg styrter omtrent en liter melk for dagen.
Dette er visst noe jeg seriøst burde slutte med.
Melk skal jo være supersundt, hvorfor leste jeg dette?
Kan jeg prøve å slette det fra hukommelsen min?
Eller kanskje jeg skulle tatt kjønnsoperasjon!
Sikkert en dårlig idè.
Det letteste er nok ikke å la seg skremme av all den såkalte forskningen.

En annen ting er at jeg trodde det skulle bli lett å blogge om melk.
Men det er visst ikke slik at TINE har et eget arkiv på nettet med alle melkekartongene sine.
Hva er DET egentlig for noe TINE?
Det burde jo være et must! Skjerpings!
Så derfor har jeg måtte lete hele Internet rundt i søken på bilder jeg kunne bruke i dette innlegget.
Jeg har ikke akkurat kunnet være kresen i mitt bildevalg.
Bra at jeg hadde scannet inn 10 bilder selv jeg kunne bruke.
Mine turer rundt på nettet har også brakt meg visshet om en annen sak.

Litago med smak av Sjokolade, peanøtter og karamell!

Litago med smak av Kokosboller!

Litago med smak av Grønt eple, kanel og villbringebær!

Litago med smak av Smågodt!

Hvordan kan jeg ha gådt glipp av disse herlighetene i butikken?

Litt research fortalte meg at TINE hadde gjort en undersøkelse som viste at hovedforbrukeren av Litago var studentene.

Derfor satte de i gang en konkurranse blant landets studenter om å lage en ny smak.

En ny smak ble kåret sammen med en konkurranse om designet på den nye kartongen.

Den nye smaken ble bare lagt ut for salg i kantinene.

Det ble en suksess, noe som førte til at det har blitt en tradisjon å utlyse en ny konkurranse til hvert semester.

Derfor er disse smakene ikke dukket opp i vanlige butikker.

Dette synes jeg er blodig urettferdig.

Det er jo snart påske også.

Og det betyr at melkekartongen byr på årets påskekrim.

 

Dette er for meg, ett av årets høydepunkt når det kommer til melkekartongene.

Jeg føler meg ganske smart når jeg avslører krimgåten.

Det er hunden som har stjålet kollekten!

Det er hunden som har stjålet kollekten!

Jepp, jeg er genial.

Det er jo ellers mye annet lesestoff på kartongene, uten at det bryr meg noe særlig.

Mitt forslag til TINE er å sette bilder av de gamle melkekartongene bak på i stedet, sammen med informasjon om når designet ble brukt og litt om historikken bak.

Det hadde hverfall JEG satt pris på.

Ikke slikt tull som dette her:

Jeg kan ikke avslutte innleget uten å nevne Q-melken.

Men for å være ærlig så har jeg ikke noe spesielt forhold til denne melken.

Jeg kan jo alltids prøve å bli nostalgisk:

Oooooh, den hadde ikke skrukork i starten!
That's it liksom.
Men når kom egentlig Q-melken ut?


9 Februar 1998 kom Jæren Gardsmeierier ut med en egen melk.
Samme år kom Gausdalmeieriet ut med sin egen melk.
Begge meieriene ble finansiert av Kavli.
I 2000 slo meieriene seg sammen til Q-meieriene med Kavli som eier.
Da kom også den første melken med Q på ut.
Først ble Q-melken bare solgt av NorgesGruppen.
Med andre ord: Kiwi, Meny, Spar og Joker.
Men i 2005 kom Q-melken også ut i andre butikker.
Dette etter massivt press fra kundene, etter TINE skandalen
der det ble avslørt at TINE tilbød ICA 16 millioner kroner for å slutte å ta inn ost fra konkurrenten Synnøve Finden.
Men på tross av det økte salget gikk Q-meieriene med underskudd helt frem til 2008.
Q-meieriene henter melk fra ca 500 gårder, men har også en ordning der de kan kjøpe melk fra TINE hvis pågangen blir for stor.

Da var ukens blogging over.
TINE har jeg blogget fakta om tideligere.
Jeg kan jo avslutte med å si at Blogg-enka har vist meg hvordan Etikett funksjonen på bloggen fungerer.
Dermed har jeg kattegorisert alle innleggene mine slik at det er lettere å navigere seg rundt på bloggen min.
Jeg har også oppdaget stavekontrollen som jeg har det mye morro med.
Stavekontrollen min kjente til sel-arten Klappmyss men har aldri hørt om navnet Litago. 
Den fåreslo Litani som er en bønn der menigheten gjentar etter presten og som også er en elv i Libanon.
Eller Largo som er en italiensk tempobeskrivelse for musikk.
Det betyr ''sakte og bredt'' og er også en boktittel av Agnar Mykle fra 1967.
Det må være verdens særeste stavekontroll.
Eller kanskje det bare er meg som er litt sær? 
Jeg syntes fjorårdets melkekartonger var så morsomme at jeg scannet dem inn på dataen.