Blogg-mysteriet

Det er slutten av 80 tallet og jeg er rundt en 9-10 år.

Bilene suser forbi, der jeg og en kamerat sitter på taket av en trafokiosk.

Jeg har lært å lese og skrive, og nå sitter jeg ivrig å noterer i en liten blokk.

Listen av bilnumre blir bare lengre og lengre, og dette føles som den beste hobbyen noensinne.

Jeg og kameraten min har nemlig en vanntett plan som skal stake ut vår fremtidige karrière.

 

Før eller senere kommer det til å bli begått et ran eller drap i Ålesund, og gjerningsmannen kommer til å flykte forbi i en bil der vi sitter.

Det er bare et spørsmål om tid før politiet kommer å sjekker bilnummerene vi har notert.

Da skal vår hobby bidra til at politiet finner fluktbilen og pågriper gjerningsmannen.

Vi skal være den avgjørende parten i å oppklare en kriminell handling, og selvfølgelig få ros og heder av politiet i alle landets aviser.

Dermed kommer det til å strømme på med oppdrag, til vårt nystartede detektivbyrå.

Planen er genial og ufeilbarlig.

 

Jeg har aldri sett på meg selv som noen lesehest.

Men i min barndom var det en bokserie som ble flittig lest og som fyllte opp bokhyllen min.

Hardy guttene var uten tvil min største favoritt når det kom til bøker.

Hardy guttene handler om to brødre: Frank og Joe Hardy.

De har en far, Fenton,  som driver som detektiv og i hele sin oppvekst så har guttene lært ett og annet triks av sin far.

Moren, Laura, er av uvisse grunner aldri til stede uten at det noen gang nevnes at foreldrene er skilt.

Siden faren alltid er borte på oppdrag, er den eneste slektingen de forholder seg til og bor hos, deres tante Gertrude.

Deres beste venn er Chet Morton.

Han er litt klønete og glad i mat, men er alltid til veldig god hjelp når Hardy guttene er i knipe.

Kvinnelig hjelp får de av Chet's søster, Lola.

Hun og Joe flørter litt i noen av bøkerne.

Hun har også en venninne som heter Callie Shaw, som Frank har et godt øye til.

Handlingen i bøkerne er ikke så lett å beskrive.

De er både så like og ulike på en gang.

De begynner som regel med at Frank og Joe skal gjøre noe hverdagslig og snubler over noen som trenger hjelp.

Noe eller noen er som regel forsvunnet, og Hardy-guttene tar saken.

Skumle personer dukker opp over alt og tilfeldigvis viser det seg at kompisen Chet har en ny hobby som de får bruk for i etterforskningen.

Selv om oppbyggingen av historiene var ganske like ble det hele tiden dratt nye elementer inn i bøkerne.

Hele tiden gjorde de noe nytt eller dro til et nytt sted.

Denne oppfinnsomheten har nok noe med at bøkerne er skrevet av mange forskjellige personer.

Jeg husker første gang jeg fikk vite at forfatteren, Franklin W. Dixon, ikke var en ekte person.

Det var ikke vanlig med internet eller noe den gangen, så det var nyhetene på nyoppstartede TV2 som tok det opp som en ''morsom'' sak.

Alle mine illusjoner brast sammen, og det var vel kanskje en medvirkende årsak til at min interesse for bøkerne dalte.

Jeg hadde sett for meg Franklin som en gammel gråhåret mann som satt ved et skrivebord og skrev på mysterier.

Kanskje hadde han jobbet selv som detektiv, og kanskje var noen av historiene basert på egne saker.

Kanskje han hadde to sønner som han baserte bøkerne på.

Og den mystiske W-en, hva sto den for?

Wilhelm eller William kanskje?

Så var Franklin bare like oppdiktet som Hardy-guttene selv.

Jeg greide ikke lenger å forholde meg til forfatteren, og dermed forsvant også mye av magien bak bøkerne.

Men selv om interessen dalte, så leste jeg fremdeles.

De var tross alt spennende bøker som alltid begynte på et nytt kapittel hver gang spenningen var på topp.

Bare ett kapittel til, tenkte jeg, og ett ble til to og to ble til tre.

Man kan også velge rekkefølgen på bøkerne selv, for alle bøkerne er avsluttende.

Covrene på bøkerne var også ganske skumle og jeg ventet hele tiden i spenning på at situasjonen utenpå coveret skulle dukke opp i boken.

Jeg ble som regel skuffet, fordi den dramatiske situasjonen på forsiden som regel bare varte en halv side og ble oppklart

som noe som kunne se skummelt ut men hadde en helt ufarlig forklaring.

Plutselig en dag, oppdaget jeg at TV3 sendte en serie hver Lørdag og Søndag morgen.

Det var en serie om Hardy-guttene, og endelig fikk jeg se dem i levende live.

Det var helt utrolig og litt rart på en gang.

Faren deres var plutselig mye mer til stede og bestekameraten, Chet, var plutselig ikke med.

I stedet var der en jente som het Nancy som hjalp dem.

Faktisk var det mye som skilte serien og bøkerne.

Men det brydde jeg meg ikke om, og snart hadde jeg tatt opp to fulle videokassetter med episoder.

Det var bare det at noen episoder var delt i to med ''fortsettelse følger''.

Så gjaldt det å ikke forsove seg til neste episode.

Jeg hadde nok et par episoder på videoene som jeg aldri fikk sett andre halvdel av, og noen som ble kuttet midt i fordi båndet gikk tomt.

Men Hardy-guttene var Hardy-guttene og jeg slukte alt.

Jeg har rundt 60 Hardybøker i samlingen min, men har ikke lest alle av dem.

Min favorittbok er ''Hardy-guttene møter gjenferdet''.

Jeg har også ''Hardy-guttenes detektivhånbok'', som er et must for alle små detektiver.

Noe som bringer meg tilbake til der jeg satt med boken full av bilnumre.

Politiet lot vente på seg.

Av en eller annen merkelig grunn skulle ikke planen fungere.

To små detektivspirer måtte nøye seg med drømmene om å en dag oppklare en kriminalsak og løse mysterier som yrke.

Hardy-guttene intro.

Hardy guttene ble skapt av Edward L. Stratemeyer.

Han startet bokforlaget ''Stratemeyer Syndicate''.

Normalt på den tiden slet bokserier med at det gikk årevis mellom hver gang forfatterne fikk klar en oppfølger.

Edward hadde løsningen.

Ved å selv tenke ut plott for flere bøker samtidig, kunne han gi plottene til forskjellige forfattere som skrev historiene rundt plottene som han laget.

Der etter kunne han dikte opp en felles forfatter som bokserien ble utgitt under.

Et perfekt samlebånd-prinsipp som kunne sikre kort tid mellom hver bokutgivelse.

Den første slike suksessen var ''Bobsey barna'' som kom ut i 1904.

Edward sto for alle plottene, mens flere forfattere skrev bøkerne som ble gitt ut under forfatternavnet: Laura Lee Hope.

I 1927 kom den første Hardygutt boken.

Edward sto for karakterene og plottet, og skrivingen ble gjort av Leslie McFarlane.

Boken ble utgitt under forfatternavnet Franklin W. Dixon og ble en enorm suksess.

Så suksesfull at Leslie også fikk skrive de 10 neste Hardygutt bøkerne pluss 5 senere bøker.

Senere tok John Button over forfatterjobben for 5 bøker.

I 1930 tenkte Edward ut et kvinnelig motstykke til Hardy-guttene.

Nancy Drew ble skapt men samme år døde Edward.

Edwards to døtre overtok ''Stratemeyer Syndicate'' og delte plott-jobben mellom seg.

Edna Squier skrev plottene til Nancy Drew og Harriet Adams skrev videre på plottene om Hardy-guttene.

Harriet skrev også 3 av bøkerne helt selv.

Flere forfattere overlappet hverandre i tiden etter:

Vincent Buranelli skrev 12 bøker.

Andrew Svenson skrev 10 bøker.

James Duncan Lawrence skrev 8 bøker.

Karl Harr III skrev 4 bøker.

Laurence Swinburne skrev 3 bøker.

William Dougherty skrev ''Daudmannsmyra'' og ''Operasjon den gule fjær''.

John Almquist skrev ''Indianerskatten'' og ''Vrakets hemmelighet''.

James Buechler skrev ''Rømlingen som forsvant'' og ''Mysteriet med den skrikende ugle''.

Charles Stanley Strong skrev ''Rubinmysteriet''.

Amy McFarlane skrev ''Spøkelseskipet''.

Geo. Waller jr. skrev ''Den mystiske skalle''.

Richard Cohen skrev ''Den hemmelige skrift''.

Alistair Hunter skrev ''Runesteinmysteriet''.

David Grambs skrev ''Det forheksede fortet''.

Jerrold Mundis skrev ''Hvalmysteriet''.

Richard Denning skrev ''Myntsamlerens hemmelighet''.

Conrad Fuchs skrev ''Ubåtmysteriet''.

Neil Barret jr. skrev ''Alligatorangrepet''.

Først i 1950 kom den første boken om Hardy-guttene på norsk.

Min påstand om at hvert mysterie var nytt og spennende stemmer faktisk ikke.

Flere av de norske utgavene er nemlig oversettelser fra den samme amerikanske boken.

Norske bøker som er oversatt fra en og samme bok er:

4: Hardy-guttene på gangsterjakt.

63: Hardy-guttene og kidnapperne.

9: Hardy-guttene og mysteriet på flyplassen.

49: Hardy-guttene og spøkelsesflyveren.

12: Hardy-guttene på sporet.

47: Hardy-guttene og mysteriet med blinpassasjeren.

14: Siste stikk til Hardy-guttene.

51: Hardyguttene i farlig farvann.

16: Hardy-guttene og den falske legen.

53: Hardy-guttene og de onde øyne.

17: Hardy-guttene og dykkermysteriet.

67: Hardy-guttene og faraoens forbannelse.

19: Hardy-guttene og bankrøverne.

65: Hardy-guttene og strålepistolmysteriet.

20: Hardy-guttene knuser spionringen.

59: Hardy-guttene og hydrofoilmysteriet.

21: Hardy-guttene og den forsvunne arvingen.

61: Hardy-guttene og sverdmysteriet.

22: Hardy-guttene og fakkelmysteriet.

57: Hardy-guttene og diamantgåten.

23: Hardy-guttene og den mystiske tatoveringen.

55: Hardy-guttene og maskemysteriet.

Det vil si at 12 av de amerikanske bøkerne er oversatt på norsk i to versjoner og at 24 av de norske bøkerne har en ''tvilling''.

I 1959 kom ''Hardy-guttenes detektivhåmdbok'' ut i USA og samme år også i Norge.

I 1979 solgte søstrene alle rettighetene til ''Simon and Schuster''.

De fortsatte den originale serien, og fulgte også opp nummereringen på bøkerne og startet derfor den første utgivelsen som nummer 59.

De skapte også en ny serie for et mer modent publikum.

I 1980 kom ''Hardy boys casefiles'' som ble utgitt i Norge på 90 tallet som 2i1 bøker.

Men de 3 første 2i1 bøkerne var satt sammen av den originale serien.

7 stykker 2i1 bøker ble utgitt i Norge.

Men hele 127 ''Case files'' bøker er utgitt i USA.

Den originale serien stoppet i Norge med bok 110 i 2002, men i USA fortsatte de til 190 i 2005.

I Norge dalte opplaget på bøkerne i takt med boksalget, og bok nr 101 ble bare trykket i 500 eksemplarer.

Dette er den mest sjeldne boken, og jeg har sett den til salgs på QXL til over 2000kr.

I USA ble den originale serien etterfulgt av ''Undercover brothers''.

Denne serien ble utgitt i Norge i 2008 under tittelen ''Nye Hardy-guttene''.

I USA ble denne serien kommet som hele 40 bøker.

I Norge er vi kommet til bok nr 12 og venter på bok nr 13 som kommer 3 August i år.

Bok nr 14, ''Ildprøven'', kommer 1. Oktober.

Det dukker også opp en ny Hardy serie i Norge.

1 August forventes det å lansere de to første bøkerne i ''Hardy junior'' serien.

I USA heter serien ''The secret files'' og kom ut i 2010.

Den er i USA kommet til 5 bøker, og nr 6 kommer i August.

I Norge heter de to første bøkerne:

Fang tyven!

Den forsvunne hansken.

Dette er en serie der Frank og Joe er yngre og den er beregnet for unge lesere.

Når det gjelder Hardy-guttene på TV så var det Disney som var først ute.

I 1956 ble den første Hardyboken adaptert til 13 episoder på 15 minutter.

Serien ble sendt på ''The Mickey Mouse club'', og hovedrollene ble spilt av Tim Considine og Tommy Kirk.

Serien gikk i to sesonger, og sesong to ble basert på et eget manus og ikke bøkerne.




I 1967 ble Hardy guttene forsøkt å gjort til TV-serie igjen.
Denne gangen var det ''Hardy-guttene og kamelonmysteriet'' som lå til grunn for manuset, og en times lang pilot ble laget.
Hovedrollene denne gang ble besatt av Tim Matheson og Richard Gates.

Piloten floppet og serien ble lagt død.




I 1969 ble det laget en tegnefilm-serie om Hardy guttene.
Plottet denne gangen var at Hardy-guttene jobbet undercover som et rockeband.

På den måten ville de bruke Hardy-guttenes popularitet til å selge plater på samme måte som ''The Archies''og ''The Monkees''.
Hver episode åpnet og sluttet med ekte skuespillere som sang og prydet platecovrene.
Selve handlingene var animert og serien varte i 3 sesonger.





De første Hardygutt bøkerne var ganske stereotypiske og rasistiske.
Derfor har de gjennom årenes løp måttet blitt skrevet om.
Det var muligens også derfor at Hardy-guttene nå ville ta avstand fra sin rasistiske fortid og ble den aller første tegneserien til å inkludere en mørkhudet hovedperson.





I 1977 kom den mest kjente Hardygutt serien ut.
Hovedrollene ble spilt av Shaun Cassidy og Parker Stevenson.

Serien gikk i tre sesonger, den første oppdelt i to deler.
Den ene delen var en Hardygutt historie og den andre en Nancy Drew historie.
Hardy-guttene ble klart mest populær, og tok over hele sendetiden.
I sesong to var bare Nancy Drew innom og hjalp dem av og til, og i sesong tre var hun ikke med i det hele tatt.
Serien baserte seg ikke på bøkerne men hadde egne manusforfattere med egne plott.
Blant manusforfatterne var Steven de Sousa, kanskje mest kjent for å ha skrevet manuset til ''Die hard''.
Etter Hardy guttene valgte Shaun Cassidy å jobbe som produsent.
Han er kanskje mest kjent for å ha produsert TVN serien ''Invasion'' fra 2005.
Sci-fi serien som ble kansellert etter bare en sesong.

Parker Stevenson fortsatte som skuespiller og er kanskje mest kjent for sin rolle som Craig Pomeroy i Tv-serien ''Baywatch''.

I 1995 kom den foreløpig siste Hardygutt serien ut.
Hovedrollene ble spilt av Colin Gray og Paul Popowich.

Serien varte bare i 13 episoder.
Hardy-guttene er nå også klar for kinolerretet.
Allerede i 2007 ble det annonsert at actionkomedien ''The Hardy men'' var under planlegging.
Samtidig kom ''Nancy Drew'' ut som film og gjorde det ikke så bra.
''The Hardy men'' som skal handle om Hardy-guttenes voksne liv, ble da lagt litt på is.
Filmen har foreløpig premiere i 2013 og hovedrollene skal spilles av kompisene: Ben Stiller og Tom Cruise.

De har spilt sammen før i ''Tropic thunder''.


Hardy-guttene har solgt over 70 millioner bøker og selger fremdeles 1 million bøker i året.

Hardy-guttene er blitt til tegneserieblad og dataspill og flere andre bokserier om Hardy-guttene er gitt ut i USA.

Også i Norge er andre bøker utgitt, som denne fra 1984:

Ingvar Ambjørnsen likte Hardy-guttene så godt at det inspirerte han til å skrive bøkerne om Pelle og Proffen.

Wow, tenk at det er en og samme person som står bak Hardy-guttene, Nancy Drew og Bobsey barna!

Og jeg har Hardybok nr 101 i samlingen min, og den er ikke lest i en gang.

Jeg hadde ingen anelse om at den ene boken er verdt så mye.

Kanskje jeg skal begynne å kjøpe den nye Hardygutt serien...

Hvem vet hva de bøkerne er verdt om 20 år?

Og noen detektiv blir jeg nok aldri, når jeg ikke en gang oppdaget at flere av bøkerne var akkurat den samme historien, bare oversatt litt annerledes.

Nå er jeg havnet nesten 3 uker på etterskudd med bloggingen.

Omstendighetene ville det slik at jeg har vært mye opptatt med andre ting enn blogging i det siste.

Og når jeg endelig fikk sette meg ved maskinen så var jeg så langt etter skjema at det dukket opp en djevel på skulderen min, og en engel på den andre, omtrent slik:

Jepp, nøyaktig slik var det.

Engelen sa:

Hvis du bruker tiden effektivt nå, så kanskje du rekker å hente inn bloggingen.

Djevelen sa:

Du er allerede så langt etter at en dag fra eller til spiller ingen rolle.

Ta det med ro, ikke bli så opphengt i gamle minner at du glemmer å skape nye.

Engelen sa:

Hvis du lar det skli ut nå så kommer det til å bli begynnelsen på slutten for bloggen din.

Det var en grunn til at du startet med å gi deg selv deadline.

Djevelen sa:

Hvorfor stresse med å blogge?

Blogging skal være gøy.

Hvis du fortsetter å presse deg selv kommer DET til å være begynnelsen på slutten av bloggen din.

Engelen sa:

Har du virkelig blogget kontinuerlig i 8 måneder for så og bare bestemme deg for å snu om hele blogg konseptet?

Djevelen sa:

Det er ikke snakk om å endre selve konseptet på bloggen.

Det eneste som forandrer seg er at innleggene blir ferdige til tilfeldige tider.

På den måten kan du blogge flere innlegg samtidig og jobbe med det som passer best på dagsformen.

Så poster du dem bare etter hvert som du blir ferdig.

Engelen sa:

Ferdig? 

Var det ikke nettopp det som var problemet?

At du hadde problemer med å begrense deg og aldri ble ferdig?

Du har jobbet fint og effektivt på den gode gamle deadline måten så lenge, ikke la et par dårlige uker ødelegge det.

Djevelen sa:

Ingenting blir ødelagt.

Senk skuldrene, len deg tilbake og slapp av.

Bloggen stikker ikke av, og verden går ikke under om et innlegg ikke postes hver mandag.

Engelen sa:

Hva skal du gjøre da?

Poste ett innlegg i måneden?

Hva med føljetonger og andre ting i bloggen din som trenger kontinuitet?

Du er da ikke en person som lar deg stoppe så lett.

Ikke gi opp nå!

Djevelen sa:

Det er ikke snakk om å gi opp.

Bare å innse sine egne begrensinger.

Du har allerede gått fra å blogge om to ting til å blogge om en ting av gangen.

Tok bloggen noe skade av det?

Du har lagt blogg nr 2 på is kjempe lenge.

Hvis du stadig fortsetter å prøve å nå igjen bloggingen på denne bloggen, kommer TV-Guiden aldri til å gjenoppstå.

Dette er en sjanse til å få den på beina igjen.

Engelen sa:

Det første du sa da du startet blogg nr 2 var at den aldri skulle være et hinder for bloggingen på denne bloggen.

Så ikke bruk blogg nr 2 som et argument for å la bloggingen skli ut.

Slik holdt dem på å kranglet ganske lenge.

Til slutt lot jeg meg friste inn i fortapelse av djevelen.

Eller var det engelen som sa jeg skulle ta det med ro?

En av dem var det hvertfall.

Jeg skriver at det var djevelen, siden jeg etterpå følte meg litt slem og egoistisk.

Dette betyr at fra nå av kommer innleggene til å bli postet til tilfeldige tider.

Jeg må bare gjøre det slik, hvis jeg skal kunne bevare mest mulig glede og unngå mest mulig frustrasjon i forbindelse med mine blogger.

Bloggen fortsetter å trøble, noe som gjør at jeg må blogge mange små innlegg og sette dem sammen som et puslespill.

Jeg finner ingen bedre måte å gjøre det på, kanskje dette er en sak for Hardy-guttene:

Hardy-guttene og Blogg-mysteriet.

Skal prøve så godt jeg kan å bevare alle føljetonger også selv om jeg også har latt meg friste til å ligge noen trepakninger forran skjema.

Jeg kan jo ikke forventes å boikotte kinderegg på Fredager bare fordi føljetongen ikke er oppdatert.

Men jeg skal fremdeles poste dem kronologisk slik at alt går riktig for seg.

Og dette bringer meg til:

Jakten på Vektløfter-hunden:

Da er det omsider tid for en ny trepakning.
Jeg starter med det midterste egget.
Det er en gul kapsel.
Det er en fyr på snowboard som spretter ut av en hytte.
Den har jeg fra før.
Jeg fortsetter med egg nummer 2.
Det er også en gul kapsel.
Det er en rød snurregreie.
Jeg har en blå slik fra før.
Så til det siste egget.
Oransje kapsel....
Jeg åpner.
Det er Bodyguard hunden.
Nå føler jeg at føljetongen har stagnert helt.
Nå er det utrolig lenge side en ny hund har dukket opp.