Ikke les dette, høyst privat!

På 80 og 90 tallet fantes det noe rart som het privatliv.
Dette var en tanke som omhandlet at ikke noen andre enn deg selv har noe med hva du gjør, sier eller mener.
Nå om dagen blir privatliv nesten regnet som et fremmedord.
Med Facebook, blogging og Twitter kan man konstant plage offentligheten med et hvert aspekt av livet sitt. 
Vi lever i et samfunn der man kan utlevere dårlig evne til oppdragelse, matlaging eller økonomisk kontroll i beste sendetid.
Der pinlige sykdommer, tenårings-graviditet og grøftefyll er regnet som underholdning.
Hvis man vil overvåkes 24 timer i døgnet eller utlevere sine innerste hemmeligheter iført løgndetektor så er det bare å kontakte nærmeste TV-kanal.
Et samfunn der ''Se & hør'' er Norges største ukeblad og der årets høydepunkt er når skattelistene legges ut på internet.

Hva er det som er skjedd med verden?
Den er blitt bedre! Whoohoo!
Selv har jeg aldri gått glipp av en eneste sesong av ''Big brother'' og kjøper selvfølgelig ''Se & hør'' hver eneste uke.
Jeg elsker TV-programmer der man kan snoke i andres privatliv og klikker meg inn på Facebook hver dag for å lese om livene til de jeg kjenner.

Samtidig er jeg veldig beskyttende ovenfor mitt eget privatliv.
Jeg poster aldri noe på Facebook selv, og har valgt å være anonym når det kommer til bloggingen.
Det er bare et par personer i livet mitt som vet om at jeg i det hele tatt har en blogg.
Nå høres det kanskje ut som at jeg har utrolig mye å skjule, men det hele skyldes rett og slett at jeg har null behov for å utlevere meg selv, eller feighet som det også kalles.

Men så har jeg fått en utfordring fra denne bloggen.
Jeg utfordres til å fortelle 7 ting om meg selv, så tiden er sikkert inne for å utlevere meg selv på den værste måten jeg noen sinne kan tenke meg:
Facebook metoden.
Nå har nemlig Facebook funnet ut at det ikke er nok å utlevere seg selv i ''nå tid''.
De har utviklet ''Timeline'' noe som gjør det mulig å legge absolutt hele sitt langstrakte liv ut på Facebook.
Så inspirert av denne galskapen legger jeg nå ut min egen ''Timeline'' der jeg på veien gir deg 7 stopp der jeg blottlegger mitt liv.

Født 1979

|

|

|

1980

Helt fra jeg ble født kjøpte mine foreldre ''Donald Duck & Co''.

Og de meldte meg selvfølgelig inn i ''Donalds fødselsdagsklubb''.

Dette medførte at jeg på min ettårsdag og helt frem til jeg ble 15 år, mottok en liten hilsen fra Andeby.
Noen av disse kortene har blitt tatt vare på og jeg kan nå dele dem videre med deg.

|

|

|

1981

|

|

|

1982

|

|

|

 1983

Fikk en søster

|

|

|

1884

|

|

|

1985

 

|

|

|
1986

  

Begynte i 1. klasse.

Så begynte jeg på skolen og det var selvfølgelig veldig stas.
Det er også her stopp nr 2 på denne tidslinjen finner sted.
For å lære å skrive og regne var greit nok det, men det var å tegne jeg likte best.

Jeg vet ikke nøyaktig hvilket årstall denne Juleboken ble skapt, men det er sikkert noe av det eldste jeg har tatt vare på fra barneskolen.

Hva? Hele 4 lys i en advents-stake?
Her har jeg først tegnet ett lys i en stake, og etterpå fått vite at jeg må ha med 3 til.
Løsningen var elegant og vips så var det plass til 4.

Nissen er synonymt med gaver.
Jeg kan aldri huske at jeg var redd for julenissen som liten.
Nissemor har selvfølgelig lappet sammen alle hullene i nissesekken.

Jeg vokste opp med juletre av plastikk som liten.
Fremdeles bruker jeg og Blogg-enka uekte juletre.

Det er sannelig bra at jeg skrev på at det var Lucia.
Det kunne lett forveksles med en tegning av Sinead O'Connor som prøver å drepe paven med en dynamittkubbe.

Her har jeg forstått konseptet med hvordan man tegner bein i bevegelse.
Det kan allikevel stokke seg litt for eselet når det er fire bein å holde styr på.
Men jeg hadde tydelig ikke forstått konseptet: Orddeling.

For dem som ikke har skjønt det så er det Josef i blå (guttefarge) og Maria i rødt (jentefarge).
Det med gutte og jentefarger er veldig viktig når man er barn.

Dette er kanskje den mest geniale fremstillingen av en sau som jeg noen gang har gjort.
Dette avslutter også min lille Julebok.

|

|

|

1987

|

|

1988

Så begynte jeg i 3dje klasse.

Hele klassen skulle skrive et dikt om å hjelpe hverandre.

Før vi byttet klasseforstander tok lærerinnen vår å fordelte alle fellesprosjektene på oss elevene.

Diktene fra hele klassen min var det jeg fikk, og de har jeg tatt vare på.

Det eneste jeg visste om dikt var at det helst skulle rime.

Her er mitt dikt der noen trenger hjelp til å snike seg ulovlig over et gjerde.

Slike ting er jo også viktig å hjelpe til med.

|

|

|

1989

Så kommer vi til mitt livssyn.
Jeg er interessert i religion og har overveid flere religioner i mitt liv, da jeg mener at de fleste religioner har noe for seg.
Men jeg har rett og slett kommet frem til at jeg er en agnostiker.
Mange vet ikke hva det er for noe så jeg pleier å si at jeg er ateist.
Men kort fortalt så er en agnostiker noen som ikke har latt seg overbevise om at det finnes noen Gud, mens en ateist avviser helt at Gud eksisterer.

Uansett så var jeg i min barndom medlem av ''Ving''.
''Ving'' og ''Yngstes'' (for de yngre) er et ukentlig kristent samlingspunkt der man spiller spill, lager håndarbeid og andre sosiale aktiviteter der andakt er sentralt.
Jeg husker fremdeles ''Ving sangen'' som gikk slik:

V-I-N-G det er vi, ordet om Jesus har satt oss fri.
Derfor synger vi høyt i kor, gutter og jenter i sør og nord.

Det har skapt mange gode minner, men som sagt ikke satt nevneverdige spor i min trosretning.

|

|

|

1990

|

|

|

1991

 Begynte på musikkskole.

|

|

|

1992

|

|

|

1993

|

|

|

1994

Arbeidsuke

Så var det den obligatoriske arbeidsuken som man må igjennom på skolen.

Jeg ble utplassert på en Rimi butikk, noe jeg syntes var helt OK.
Det første vi gjorde om morgenen var å ta i mot nye varer, da blant annet frukt og grønnsaker.
Først måtte vi plukke vekk gamle og råtne matvarer og det var ikke rent lite som ble kastet.
Da alle bananene skulle skiftes ut på grunn av at skallet hadde noen brune flekker fikk jeg virkelig erfare hvor mye mat som går til spille.
Skallet var litt brunt, men inni var bananene like gode.
Jeg tenkte at her måtte noe gjøres og spurte om jeg kunne få alle bananene i stedet for å kaste dem.
Det fikk jeg, og glad i bananer som jeg er gikk jeg å momset i meg bananer i lange baner resten av dagen.
Men etter den søte kløe kommer den sure svie (Har aldri helt forstått den) og dagen derpå ble en skikkelig belastning for magen min.
Og som ikke det var nok så ble seansen foreviget på min attest fra butikken.
Jeg har aldri jobbet i butikk siden.

Ble konfirmert.

 

Hybelprosjekt

Noe annet vi måtte gjøre på skolen var å lage en oppgave i heimkunskapstimene om hvordan vi ville ha det når vi en gang flyttet for oss selv.

Rommet vi skulle innrede skulle både fungere som stue, soverom og arbeidsrom/datarom.

Et kart ble laget der vi skulle tegne inn hvor alt skulle stå.

Slik så jeg for meg den generelle rammen i rommet.

Blå har alltid vært min favorittfarge.

Siden rommet skulle fungere som både stue og soverom, tenkte jeg det var praktisk med en sovesofa.

Telefonbord var også et must siden telefonen måtte ha en egen plass i rommet.

Mobiltelefon var ikke vanlig på den tiden.

Furumøbler var det helt store på 90 tallet og siden rommet skulle fungere som soverom måtte jeg ha en plass til klær.

Her også praktisk med speil.

Rommet skal også fungere som arbeids/datarom så en arbeidspult må man jo ha.
Her hadde jeg tenkt å avgrense et lite arbeidsområde ved bruk av rødfarger.

Stereobenk til stereoanlegg må til.
For stereoanlegg skulle jeg ha.
Men enda hadde jeg ikke kjøpt meg min første CD-spiller.
Det skjedde året etterpå.

Belysning måtte jeg også ha.
Her gikk det i blått bortsett fra den røde som skulle lyse opp arbeidspulten.

Elektrisk utstyr var ikke en del av budsjettet vi skulle holde oss til, så der kunne jeg velge det aller nyeste fra øverste hylle.
Det var fremdeles VHS-spiller som gjaldt og telefonsvareren måtte kobles fysisk til fast-telefonen.

|

|

|

1995

  Begynte på yrkesskole.

|

|

|

1996

|

|

|

1997

 Begynte som lærling.
|
|
|
1998

Kjøpte meg spillemaskin.

Jeg tar vare på alle slags kviteringer.

Det er kjekt å ha når noe går i stykker eller slutter å virke som det skal.

Kanskje noen vil bytte en gave, eller kanskje jeg oppdager på kviteringen at jeg har betalt for mye eller at en vare er slått inn flere ganger.

Så når jeg i 1998 kjøpte meg en Playstation (Den gangen fantes bare en type) så sparte jeg selvfølgelig kviteringen.

Problemet er at når en kvitering først får foten innenfor så blir jeg av en eller annen grunn ikke kvitt den, noe denne kviteringen fra 1998 er et bevis på.

Er den en gang viktig så er den alltid viktig.

|
|
|
1999

 Kjøpte min første mobil.

Dro i militæret.
|
|
|
2000

 Begynte i den jobben jeg har i dag.

|
|
|
2001

Tok førerkortet.
|
|
|
2002

 Flyttet hjemmefra.
|
|
|
2003
|
|
|
2004
|
|
|
2005
|
|
|
2006
|
|
|
2007

 Ble sammen med Blogg-enka.
|
|
|
2008
|
|
|
2009

 Ble medlem av Facebook.
|
|
|
2010

 Giftet meg.

Startet å blogge.
|
|
|
2011

 Startet blogg nr 2.

|
|
|
2012
 

Da velger jeg å avslutte min ''timeline'' i 2012, uten at det er med å spå noen form for dommedag.
Den Mesoamerikanske kalenderen som Myaene brukte er hugget inn i monumenter rundt om i verden.
Alle kalenderene starter 11 August år 3114 før Kristus (vår skapelse) og alle avslutter 21 Desember 2012.
Men frykt ikke, for det er faktisk funnet EN slik kalender i en gammel Maya-by i Mexico som omtaler 13 Oktober år 4772.
Hele kalenderen er laget i sykluser og det er den 13 syklusen (B'ak'tuen) som ender i 2012.
Dessuten vet alle som har sett filmen ''Terminator 2'' at dommedag skjer 25 Juli i år 2004....eh.....kanskje ikke.


Da kjenner du meg i alle fall litt bedre, og jeg håper du har hatt like mye glede av å snoke i mitt liv som jeg har når jeg snoker i andres.
 
Igjen er det en evighet siden sist innlegg.
Denne gangen er min unnskyldning at jeg har hatt mye annet å tenke på.
Blogg-enka har siden sist vært utsatt for en bilulykke.
Det gikk heldigvis bra med Blogg-enka, men ikke like bra med bilen vår.
Men nå har vi omsider kjøpt oss en ny bil og jeg kan fokusere mer på bloggen igjen.


Når det gjelder fokuset på bloggen så har jeg tusen tanker og ideer og mange innlegg på planleggings-stadiet.
Jeg startet etter forrige innlegg å blogge 2-3 innlegg, bare for å komme skikkelig i gang igjen.
2-3 ble til 6-7 og plutselig hadde jeg mange halvferdige innlegg.
Jeg måtte fokusere på ett av gangen og jeg endte opp med å svare på denne utfordringen, siden det tross alt er en stund siden jeg fikk den.
Dessuten har jeg mange små prosjekter på gang, blant annet når det kommer til kinder-egg føljetongen.
Så det blir derfor ikke noe jakt på vekløfter hunden i dette innlegget.

Ellers har bloggen vært tilnærmet friskmeldt etter hvert.
Jeg har nemlig oppdaget at når jeg tar pause i bloggingen og er vekke fra bloggen så logges jeg på en måte automatisk ut, selv om det ikke vises på skjermen eller på noen annen måte.
Det jeg blogger etter pausen lagres derfor ikke.
Så etter jeg har restartet innlegget etter hver pause, har egentlig bloggen oppført seg ganske bra.
Helt til jeg fikk denne beskjeden:

Jeg hadde lastet opp 1GB med bilder.
Noe som er den øvre maksgrensen for gratis opplasting her på ''Blogspot''.
Hvis jeg skulle fortsette å blogge måtte jeg kjøpe meg mer lagringsplass i nettalbumet.
Problemet med plass til bilder var nettopp grunnen til at jeg flyttet bloggen min fra ''Blogg.no'' til ''Blogspot''.
Og nå måtte jeg kanskje flytte bloggen en gang til.
Men jeg endte opp med å betale og har bestemt meg for å bruke maksimalt med bilder fremover for å få mest valutta for pengene.
Jeg er tross alt Sunnmøring.

Siden sist har jeg også laget 2 nye headere.
Den nyeste er min ''påske-header'' som pynter opp bloggen min på nåværende tidspunkt.
Den andre avløste min ''bokstavkjeks-header''.
Jeg bestemte meg nemlig for å fremdeles tenke litt utenfor boksen når det gjalt headere.
Eller nærmere bestemt utenfor kassen, eller knipsekassen om du vil.

Kronespillene som kom til Norge i 1937 (Den gang med 5  øringer som innsats) hadde sin dommedag i Norge den1 Juli år 2007.
Jeg husker da man bare kunne spille for en krone av gangen og at man slo eller knipset hver krone i et forsøk på å treffe i gevinst-lukene.
Hvis man vant noe ble det selvfølgelig utbetalt i kronestykker.
Men så kunne man plutselig spille med 5 kronere og 10 kronere, ja til og med 20 kronere.
 

Løsningen var at små plastkuler erstattet kronestykkene.
10 kr betød 10 plastkuler, og et lysende nummer oppe i hjørne viste hvor mye man hadde til gode å spille for.
Hvis man vant ble gevinsten lagt til innsatsen, som når som helst kunne innkasseres ved å trykke på den store røde knappen.
Det er denne fantastiske nyvinningen jeg har latt meg inspirere av når jeg laget min forrige header.
 

Mange har sikkert vært i Sverige i påsken.
Jeg og Blogg-enka var der i sommerferien.
Selfølgelig kom jeg hjem med mye smågodt, blant annet en gammel barndomsfavoritt som jeg ikke hadde sett på mange år.

Denne kjempegode sitron-karamellen som har små lommer med pulver i seg.

Jeg hamstret det jeg klarte bare for å oppdage følgende når jeg kom tilbake til Ålesund.

Her i Ålesund finnes en godteributikk som har spesialisert seg på å importere godteri fra mange land.

Det jeg oppdaget var at butikken hadde tatt inn denne karamellen, og ikke nok med det...... 

De hadde tatt inn flere smaker.

Og til jul tok de inn karamellen i en spesial-emballasje. 

Det er jo mange produkter som har hatt spesielle jule-emballasjer.

Den jeg savner mest er kanskje de små pepperkakehusene med Non Stop.

Freia har jo en lang tradisjon når det gjelder å lansere sine produkter i metallbokser.

I dag selges Freia-kjeks i gule kakebokser.

Hvorfor den blå ikke er lansert enda vet jeg ikke.

Andre produkter fra Freia som har blitt lansert i metallboks er blant annet Kvikk Lunsj. 

 

Og ikke minst Twist.

 

Men også Nidar har lansert sine produkter i metall:

 

Men noen som endrer emballasje hver eneste jul og påske er TINE-melk.

Til jul kommer festlige nisser på kartongene og hver påske er det klart for ny påskekrim.

Påskekrimmen er i år som i fjor tegnet av selveste Arild Midthun.

Han er en av Norges desidert beste tegneserietegnere, og som den tegneserie entusiasten jeg er så er han selvfølgelig en av mine favoritter.

Det er bare en liten ting jeg har å utsette når det gjelder årets påskekrim.

Og det går på hvordan TINE fremstiller den ferdigtegnede påskekrimmen.

Når de først har fått en tegner i verdensklasse til å designe kartongene så kunne dem spandert på seg å brukt litt flere farger på kartongene.

Jeg synes den enfargede løsningen de har i dag ikke yter den respekten som tegneserien fortjener.

Derfor har jeg tatt saken i egne hender og gjort følgende:

 

Jepp, jeg har egenhendig fargelagt hele påskekrimmen.

Timesvis med arbeid er lagt ned for å yte den rettferdigheten jeg mener Arild Midthun fortjener.

Så her er min hyllest til Arild, påskekrimmen slik du garantert aldri har sett den før og som selv TINE ikke kan stille opp med.

Da gjenstår det bare for meg å avslutte innlegget.
Jeg håper du har hatt en flott påske og at du kjører forsiktig.
Ulykker skjer på veiene hver eneste dag og ikke alle er like heldige som Blogg-enka.


Ellers har stavekontrollen min dette forslaget på ordet: Twitter.
Twister tetter tittere tettere.

Nå skulle jeg egentlig gi den ''7 ting'' utfordringen videre til en annen blogg.
Problemet er at det virker som at alle bloggene jeg leser allerede for lengst har fått og svart på denne utfordringen.
Skulle du som leser dette ha en blogg og enda ikke har fått denne utfordringen så sender jeg den herved videre til DEG.
Og når du har svart på utfordringen så gi meg gjerne et lite vink i komentarfeltet så jeg kan snoke tilbake.