Nostalgiens melkevei

Året er 2011 og melkedisken ligger grå og kjedelig innerst i butikken.
Som vanlig stopper jeg og handler på vei hjem fra jobb.
Det er jeg som bruker bilen, så det er mest praktisk at jeg tar meg av handlingen.
Som vanlig har jeg handlekorgen i ene hånden og mobilen i andre.
Blogg-enka er hjemme og forteller meg hva vi mangler av matvarer.
"Kunne du kjøpt med deg sjokomelk?'' spør hun meg pent.
''Hvilken sort vil du ha?'' lurer jeg på tilbake.
''Den med ku på'' svarer hun uten å nøle.
Jeg strekker meg etter Litagoen og spør om det er den vanlige typen hun vil ha.
''Jeg vil ikke ha Litago'' svarer hun ''Jeg vil ha den med ku på''.
Er det ikke ku på Litagoen kanskje? 
Et øyeblikk står jeg der forvirret før det hele går opp for meg.
Jeg strekker meg etter de små firkantede kartongene med sugerør og sier:
''Det er jo ikke ku på Sjokomelken lenger''.
Da svarer hun meg bare:
''For meg vil det alltid være ku på de sjokomelkene''.


Tankene mine tar meg momentant 25 år tilbake, og selv om det bare tar et par sekunder så føles det som en milelang reise inn i nostalgiens melkevei.
Så jeg håper at du vil følge meg på ferden, steg for steg tilbake til barndommens melkedisk.


Det første stoppet er ikke så mange månedene unna.
Dette kan jo knapt kalles for nostalgi, men jeg vil allikevel ta en liten stopp på veien, rett og slett fordi jeg liker de "No milk today'' reklamene. 



Neste stopp tar oss litt lengre tilbake.
1 1/2 liters kartongene ble introdusert og de tradisjonelle nissene kom rundt juletider.
Med få unntak har disse nissene gledet oss hver jul i mange år.

Vi beveger oss enda lengre tilbake i tid og ser på TINEs storsatsing den gang.
24 melken dukket opp og den hadde skrukork.
Skrukork var ikke noe nytt i TINE sammenheng, men nå begynte også vanlig melk og få skrukork.
24 melken gjorde også at den tradisjonelle milkshaken skiftet emballasje og navn til ''24 Shake''.
Og til jul kom nissene nok en gang tilbake.
Jeg husker 24 melk reklamen med Adil Khan.
Adil Khan er er også kjent som Adil Thathaal og er nå dommer på ''Norske talenter''.

Litt lenger tilbake finner vi også en annen satsing fra TINE.
SMAK melken hadde også skrukork, men kjennetegnes nok mest av den fancy bretten i kantene på kartongene.
Det var et stort savn for mange da de tradisjonelle nissene ble byttet ut med nye figurer.
Jeg husker SMAK reklamene med de ville smakene som ikke ville la seg fange.

Nå føler jeg at vi begynner å nærme oss.

Sjokomelken har i hvertfall ku på seg.

Men dette er feil ku, den jeg søker var mye søtere.

Nå begynner i hvertfall designet på melkekartongene å ha nostalgisk virkning på meg.

Lett-melk kartongen ble jo også foreviget i denne TINE reklamen:

Wow! Nå begynner vi å nærme oss.

OL logoen på kartongene forteller at vi er kommet til 1994.

Dette er mitt favoritt design når det gjelder melkekartonger, de er jo rene kunstverkene.

Når Blogg-enka fant ut at jeg skulle blogge om gamle melkekartonger så var det første hun sa:

''Du MÅ ha med den med reven i snøen!'' Det er hennes favoritt.

Så selv om kartongene ikke matcher nøyaktig i årstall, så velger jeg å sette dem sammen på denne tidsreisen.

Og hvorfor ikke ha med en av mine favoritt melkereklamer også?

 

Nytt stopp på veien og flere OL logoer.

Vi er havnet i 1993 og dette er den eldste kartongen jeg har funnet med de tradisjonelle nissene på.

Men jeg skal ikke si for sikkert at dette var starten på de tradisjonelle nissene.

Nå må vi vel være fremme snart......

Her har vi kua!
SLIK er det en skikkelig sjokomelk skal se ut.
Og nå kan jeg virkelig begynne å mimre tilbake på barndommens melkeprodukter.

Da har Blogg-enka fått kua si og jeg kan gå over til min egen nostalgi favoritt fra barndommen.

Nemlig de gamle milkshake kartongene i sånn skumfolie emballasje:

 

DETTE er nostalgi for meg!

Gjett om jeg har drukket en del slike i mitt liv.

I dag trenger man ikke dra på kino for å se reklamefilmen der Trond Kirkvaag rister seg en milkshake.

Det holder å ta en tur på Youtube:

En annen gedigen nostalgiperle for meg er melkedrikken: MILKERS.
De to reklamene illustrerer også navnebyttet fra ''Norske meierier'' til ''TINE''.
Navnebyttet skjedde i 1992.
Den tredje Milkers smaken som forsvant når endringen ble gjort var fruktsmak.

Jeg har oppdaget en annen melkedrikk som jeg ikke kan huske fra barndommen.

Melkedrikken kom ut på tidlig 80 tallet og ble utgitt av Coca-Cola.

Jeg har drukket melk hver eneste dag så lenge jeg kan huske, og har alltid vært utrolig glad i melk.

Jeg husker skolemelk ordningen som vi hadde på barneskolen.

Jeg og Børge var de eneste i klassen som drakk H-melk mens resten drakk Lett-melk.

Bortsett fra Thomas da, som drakk sjokomelk.

Sjokomelk var en del av skolemelk ordningen den gangen men kostet litt ekstra å betale for.

Alle var selvfølgelig misunnelig på Thomas.

Vi hadde alle hvert sitt åpent bur på veggen til å oppbevare skolebøker i.

Det var en hyllereol som hang langs hele ene veggen som var adskilt i små bur.

Det tok ikke lang tid før annet hvert bur hadde en gul Nesquick boks i seg.

Selv likte jeg best O'boy og husker godt da O'boy kom ut med jordbærsmak.

Og jeg har heller ikke problemer med å huske da O'boy kom ut som milkshake:

Men når det kommer til Sjokopulver og nostalgi så er det bare EN ting som gjelder:

Top Kvick!

Men som sagt:

Hele denne reisen tok bare noen sekunder i mine tanker, der jeg sto forran melkedisken.

Jeg så på den trøtte og kjedelige melkedisken en gang til og dro på smilebåndet.

Jeg tenkte for meg selv at om 20 år så er det DETTE som er nostalgi.

TINE REKLAME

Inntil midten på 1900 tallet så ble melken i Norge solgt på spann.
Da hadde kundene med seg egne spann til butikken og fikk dem fyllt opp der.
De hadde også mindre spann til fløte.
I 1930 årene kom en lov om at all melk som ble solgt i butikk skulle være pasteurisert.
Det betydde at melken ble varmebehandlet for å drepe bakterier og virus.
Metoden ble utviklet rundt 1853 av den franske forskeren: Louis Pasteur, derav navnet.
I mellomkrigstiden kom melkeflaskene og rundt 1960 ble de blanke flaskene byttet ut med brune, dette for å beskytte melken mot sollys.

Sollys gjør at det oppstår en oksidasjon av fritt metionin (aminosyre) som da blir til metional.
Dette i sammenheng med Riboflavin (vitamin B2) gjør at melken får en usmak.
Dette er også grunnen til at TINE ikke har målevinduer på sine kartonger.
Rundt 1960 kom også Skummet-melk ut for salg og Lett-melken kom ikke før 1984.
I 1960 årene dukket også de første melkekartongene opp, og før 1980 hadde alle meieriene gådt over til bruk av melkekartonger.
I 1970 årene kom yoghurt på markedet.
Melken ble også homogenisert, noe som betyr at fettpartiklene fortynnes slik at ikke fettet skiller seg fra resten av melken.
I Norge bruker vi mest melken fra ku.
Men rundt om i verden drikkes det melk fra geit, hest, rein, vannbøfler, kameler, jak og ikke minst sau.
Alle melkene har forskjellige fettprosenter, og den melken som har høyest fettprosent kommer trolig fra en sel-art som heter Klappmyss.
Melken fra den har en fettprosent på hele 70 prosent.
Melken inneholder også Laktose (melkesukker).
Det er den som gjør at melken surner over tid.
Hvis man er laktoseintolerant så har magen problemer med å fordøye laktosen.
Dette var potensielt dødelig før i tiden for spebarn.
Laktoseintoleranse har også noe med hvor man kommer fra i verden.
Altså hvor vanlig det har vært opp igjennom tiden å drikke melk der man bor.
Bare 5 prosent av oss i Skandinavia har laktoseintoleranse.
I øst Asia er det hele 90 prosent.
I sentral Asia er det 80 prosent.
I sør India er det 70 prosent.
I sør Amerika er det 65 prosent.
Og i nord India er det 30 prosent.
Dette har gjort at det er blitt tatt i bruk andre typer melk som:
Soyamelk, rismelk, mandelmelk og kokosmelk.
Det er også farligere for menn enn for kvinner å drikke melk.
Studier viser at menn som drikker over en halv liter melk om dagen har 2,3 ganger høyere risiko for å utvikle sykdommen Parkinsons.
Høyt inntak av kalsium gjør det også lettere å utvikle prostatakreft.
Verdens melkedag er 1 Juni.



HJELP!
Jeg styrter omtrent en liter melk for dagen.
Dette er visst noe jeg seriøst burde slutte med.
Melk skal jo være supersundt, hvorfor leste jeg dette?
Kan jeg prøve å slette det fra hukommelsen min?
Eller kanskje jeg skulle tatt kjønnsoperasjon!
Sikkert en dårlig idè.
Det letteste er nok ikke å la seg skremme av all den såkalte forskningen.

En annen ting er at jeg trodde det skulle bli lett å blogge om melk.
Men det er visst ikke slik at TINE har et eget arkiv på nettet med alle melkekartongene sine.
Hva er DET egentlig for noe TINE?
Det burde jo være et must! Skjerpings!
Så derfor har jeg måtte lete hele Internet rundt i søken på bilder jeg kunne bruke i dette innlegget.
Jeg har ikke akkurat kunnet være kresen i mitt bildevalg.
Bra at jeg hadde scannet inn 10 bilder selv jeg kunne bruke.
Mine turer rundt på nettet har også brakt meg visshet om en annen sak.

Litago med smak av Sjokolade, peanøtter og karamell!

Litago med smak av Kokosboller!

Litago med smak av Grønt eple, kanel og villbringebær!

Litago med smak av Smågodt!

Hvordan kan jeg ha gådt glipp av disse herlighetene i butikken?

Litt research fortalte meg at TINE hadde gjort en undersøkelse som viste at hovedforbrukeren av Litago var studentene.

Derfor satte de i gang en konkurranse blant landets studenter om å lage en ny smak.

En ny smak ble kåret sammen med en konkurranse om designet på den nye kartongen.

Den nye smaken ble bare lagt ut for salg i kantinene.

Det ble en suksess, noe som førte til at det har blitt en tradisjon å utlyse en ny konkurranse til hvert semester.

Derfor er disse smakene ikke dukket opp i vanlige butikker.

Dette synes jeg er blodig urettferdig.

Det er jo snart påske også.

Og det betyr at melkekartongen byr på årets påskekrim.

 

Dette er for meg, ett av årets høydepunkt når det kommer til melkekartongene.

Jeg føler meg ganske smart når jeg avslører krimgåten.

Det er hunden som har stjålet kollekten!

Det er hunden som har stjålet kollekten!

Jepp, jeg er genial.

Det er jo ellers mye annet lesestoff på kartongene, uten at det bryr meg noe særlig.

Mitt forslag til TINE er å sette bilder av de gamle melkekartongene bak på i stedet, sammen med informasjon om når designet ble brukt og litt om historikken bak.

Det hadde hverfall JEG satt pris på.

Ikke slikt tull som dette her:

Jeg kan ikke avslutte innleget uten å nevne Q-melken.

Men for å være ærlig så har jeg ikke noe spesielt forhold til denne melken.

Jeg kan jo alltids prøve å bli nostalgisk:

Oooooh, den hadde ikke skrukork i starten!
That's it liksom.
Men når kom egentlig Q-melken ut?


9 Februar 1998 kom Jæren Gardsmeierier ut med en egen melk.
Samme år kom Gausdalmeieriet ut med sin egen melk.
Begge meieriene ble finansiert av Kavli.
I 2000 slo meieriene seg sammen til Q-meieriene med Kavli som eier.
Da kom også den første melken med Q på ut.
Først ble Q-melken bare solgt av NorgesGruppen.
Med andre ord: Kiwi, Meny, Spar og Joker.
Men i 2005 kom Q-melken også ut i andre butikker.
Dette etter massivt press fra kundene, etter TINE skandalen
der det ble avslørt at TINE tilbød ICA 16 millioner kroner for å slutte å ta inn ost fra konkurrenten Synnøve Finden.
Men på tross av det økte salget gikk Q-meieriene med underskudd helt frem til 2008.
Q-meieriene henter melk fra ca 500 gårder, men har også en ordning der de kan kjøpe melk fra TINE hvis pågangen blir for stor.

Da var ukens blogging over.
TINE har jeg blogget fakta om tideligere.
Jeg kan jo avslutte med å si at Blogg-enka har vist meg hvordan Etikett funksjonen på bloggen fungerer.
Dermed har jeg kattegorisert alle innleggene mine slik at det er lettere å navigere seg rundt på bloggen min.
Jeg har også oppdaget stavekontrollen som jeg har det mye morro med.
Stavekontrollen min kjente til sel-arten Klappmyss men har aldri hørt om navnet Litago. 
Den fåreslo Litani som er en bønn der menigheten gjentar etter presten og som også er en elv i Libanon.
Eller Largo som er en italiensk tempobeskrivelse for musikk.
Det betyr ''sakte og bredt'' og er også en boktittel av Agnar Mykle fra 1967.
Det må være verdens særeste stavekontroll.
Eller kanskje det bare er meg som er litt sær? 
Jeg syntes fjorårdets melkekartonger var så morsomme at jeg scannet dem inn på dataen.

En spretten familie

Dashing and daring,
courageous and caring,
faithful and friendly,
with stories to share.

All through the forest, 

they sing out in chorus,
marching along,
as their song fills the air.

Gummi Bears, 

bouncing here and there and everywhere.
High adventure that's beyond compare,
they are the Gummi Bears.

Magic and mystery,
are part of their history,
along with the secret,
of gummiberry juice.
 

Their legend is growing, 

they take pride in knowing,
they'll fight for what's right,

in whatever they do.

Gummi Bears,
bouncing here and there and everywhere.
High adventure that's beyond compare,
they are the Gummi Bears.

Gummi Bears,  

When a friend's in danger they'll be there, 

lives and legends that we all can share,

They are the Gummi Bears,
They are the Gummi Bears,
They are the Gummi Bears!

Bompibjørn introen slik jeg husker den fra da den gikk på NRK.
NRK hadde ingen tradisjon for dubbing på den tiden,
og da serien senere ble sendt på TV3 så ble den dubbet til svensk.
Jeg mener jeg også har sett den med norsk tale ved en senere anledning, da også på TV3.
Men jeg hørte Bompibjørnene på norsk, lenge før den tid.
Min søster hadde to kassett og bøker med Bompibjørnene.
 

Bompibjørnene og den slemme billedhuggeren.

En svindler dukker opp med et magisk pulver som forsteiner levende ting.

Han fanger noen av Bompibjørnene og lager statuer av dem.

De blir så solgt til prinsessen, og det blir opp til resten av gjengen å redde dem.

Tumle finner en venn.

Tumle finner en ulvunge som han tar som kjeledyr.

Men så finner han ut at ulvungens mor er tatt til fange og legger ut for å redde henne.

Bompibjørnene handler om en familie med bjørner som bor i en skog i kongedømmet Dunwyn.

I alle fall har jeg alltid sett på dem som en familie.

Jeg vet ikke om det er noe ekte slektskap mellom dem, så når jeg beskriver slekts forholdet mellom dem så er det bare mine tanker, og ikke noe som har rot i selve serien.

Gruffi er en gretten mann som er faren i huset.

Jeg tror han er gretten fordi at kona har dradd inn hele familien sin hjem til dem.

Han er ganske praktisk anlagt,og hver gang noe trengs å fikses så trår han til.

Mimmi (Grammy) er Gruffis kone og moren i huset.
Hun tar seg av alt husarbeidet og matlagingen, inkludert kokingen av Bompibærsaften.
Dette er en saft som bare hun vet oppskriften på og som gir Bompibjørnene evnen til å hoppe ganske fort og høyt.

Gumle (Tummi) er Mimmis bror som har flyttet inn, sikkert
under påskudd av at han skal hjelpe henne å ta vare på deres far.
Men egentlig så er hans intensjoner å få nyte sin søsters matlaging.
På tross av at han ikke er den skarpeste kniven i skuffen, så ender han som regel opp med å redde dagen.

Marvin (Zummi) er Mimmis og Gumles far.
Han bærer medaljongen som trengs for å lese Bompibjørnenes kloke bok, som inneholder alle bjørnenes hemmeligheter.
Den inneholder også trylleformler, men Marvin er ganske surrete og glemsom, så det er ikke alle formlene som blir like vellykket.

Gulli (Sunni) er Gruffis og Mimmis datter.
Hun er en rebelsk jente som er nysgjerrig på alt som har med menneskene og gjøre.
Hun har en drøm om å en dag bli prinsesse.

Tumle (Cubbi) er Gullis lillebror.

Han er en uredd fyr som drømmer om å få bli ridder.

Han oppsøker gjerne farlige situasjoner og kler seg også ut som den zorro lignende helten, Crimson avenger. 

Kevin (Cavin) er våpenbærer for Ridder Skramle.
Han ønsker å bli ridder når han blir voksen og eide medaljongen som Marvin har rundt halsen.
Den hadde han fått av sin bestefar som fortalte han mange historier om Bompibjørnene.
Disse ble av de fleste sett på som eventyr, men Kevin trodde på hvert ord.
Han oppdager Bompibjørnene ved en tilfeldighet og gir dem medaljongen.
Han lover også å ikke fortelle noen om at de virkelig finnes.

Unwin er en ridderlærling som stadig bøller med Kevin.
Han er stor i kjeften og ganske frekk, men innerst inne er han ganske pysete.

Prinsesse Calla er det eneste barnet til kongen av Dunwyn.
Hun er venn med Kevin og får etter hvert vite om
Bompibjørnene hun også.
Selv om hun er prinsesse, så liker hun eventyr og blir gjerne
med når noe må gjøres.

Kong Gregor er Callas far og hersker over Dunwyn.
Han bor i Dunwyn-borgen og vet ikke at Bompibjørnene eksisterer.
Han tar godt vare på sin datter og er en sterk leder for sitt folk.

Ridder Skramle (Sir Tuxford) er kongens sjefsridder.

Han leder stadig an kampen mot onde Hertug Piggtorn.

Han er nok ikke så modig som han en gang var og er vel ganske lat av seg, men han er trofast i tjenesten og kan slå ganske hardt fra seg.

 

Hertug Piggtorn (Duke Sigmund Ightorn) er hovedskurken
i serien som vil ta over Dunwyn-borgen og tronen til kong Gregor.
Han vet om Bompibjørnene og ikke minst saften deres.
Bompibærsaft har nemlig en spesiell virkning på mennesker og grymlinger.
Den gir dem overmenneskelig styrke over en kort periode.
Så han gjør alt han kan for å fange bjørnene og få tak i oppskriften.
Han leder en gjeng med grymlinger som hjelper til.

To av hoved-grymlingene heter Gad og Zook.
De er livvaktene til Piggtorn og fungerer som ledere for resten av grymlingene.
De er ganske dumme men sterke nok til at de skaper frykt blant menneskene.

Den minste grymlingen heter Todie (Togwart).
Han er Piggtorns høyre hånd og får som oftest skylden hver gang noe går galt.
Han er den smarteste av grymlingene, men blir alltid behandlet som dum og inkompetent. Så kommer det som irriterte meg så mye at jeg faktisk sluttet å se på Bompibjørnene.
Denne fyren heter Gusto (Augustus) og dukket bare plutselig opp av intet.
Plutselig skrev de inn en ny Bompibjørn i serien som ble tatt rett inn i varmen hos de andre.
Dette gikk ikke ann, syntes jeg.
De kunne da bare ikke lage en ny hovedperson.
Ikke fikk jeg med meg episoden der de først møtte han heller, så sjokket ble jo ganske stort da det bare plutselig dukket opp en ny figur som om han alltid skulle ha vært en del av familien.
Dette brøt med alt.
Det er en uskreven regel at om noe drastisk skjer i en serie, som for eksempel at noen vinner penger eller får seg ny jobb, så mister de pengene eller jobben i løpet av episoden, slik at de i neste episode starter med blanke ark.
Jeg fulgte først nysgjerrig med for å se om at Gustos opphav ble forklart, men det skjedde aldri.
Dette er et feiltrinn som jeg enda ikke har tilgitt Disney.

Men på tross av dette så har jeg alltid elsket Bompibjørnene.
Det er noe av det beste som har gådt på Barne-TV noen sinne.
Jeg har nesten et religiøst forhold til dem faktisk.
For når jeg befinner meg i kirken i Ålesund der jeg bor så kan jeg ikke la være å tenke på de søte bjørnene. 
Uten at jeg helt kan sette fingeren på hvorfor....

Bompibjørnene episode 1.


Bompibjørnene (Disney's adventures of the Gummi bears) er en amerikansk tegnefilmserie som startet i USA 14 September 1985.
Serien består av 65 episoder fordelt på 6 sesonger.
Noen av episodene består av 2 historier så antall historier er 94.
Bompibjørnene var Disney's aller første storsatsing når det gjalt tegnefilm serier.
Den banet vei for andre serier som ''Ole Dole og Doffen på eventyr'' og '' Snipp og Snapp, Redningspatruljen''.
Med sine 6 sesonger er Bompibjørnene Disney's lengstlevende tegneserie.
Serien ble skapt av Michael Eisner som fikk inspirasjon til serien da hans sønn en dag begynte å mase om å få gummibjørn godteri. 
Gusto kom inn i serien i siste episode av sesong 2.
Da kom Gruffi og Gumle på en øde øy der Gusto hadde vært strandet i 12 år.
Etter et vulkanutbrudd så sank øya og de tok med seg Gusto hjem.
Gusto bor ikke permanent hos Bompibjørnene men har sitt eget sted under et fossefall.

Gusto dukker opp for første gang


I 1986 kom Bompibjørnene ut med et eget blad i Norge.
Men bladet varte bare en eneste utgave.

Gusto var langt fra den eneste Bompibjørnen som dukket opp etterhvert i serien.
Bompibjørnene er mange og her er noen av dem:

Ursa er leder for Barbic-bjørnene.

De lever på en plass som heter Ursalia.

Hun er en morsfigur for Buddy.

Gritty er Ursas høyre hånd.
Han er sterk og liker ikke drikke Bomibærsaft.

Buddy er langt fra så barbarisk som de andre bjørnene.
Han vil heller bruke tiden sin på å leke.

Sir Thornberry er en ridder som vokter Ursalia og har levd isolert i mange år.
Dette har gjort han litt gal, men han er likevel en dugelig ridder.

Grubbi er kokken i Ursalia. 

Sir Gallent er et spøkelse som Tumle hjalp å fullføre en oppgave.

Dette gjorde at Gallent kunne vandre videre og han ga sin medaljong til Tumle som takk.

Chummi kom på besøk hos Bompibjørnene.

De hadde utløst et gammelt lys-signal som han fulgte fra byen Gummerset. 

Han trodde han endelig hadde oppdaget hundrevis av bjørner og ble litt skuffet da han bare fant seks stykker.

Han dro der etter videre på leting etter flere.

Til slutt vil jeg bare nevne Lady Bane som er en av de andre hovedskurkene fra serien.
Hun er en heks som er ute etter å lære og bruke magien fra en Bompibjørn medaljong som hun har.
Hertug Piggtorn er håpløst forelsket i henne.

Wow så mange Bompibjørner.
Og dette er ikke alle en gang.
Jeg har jo sett en del episoder med Bompibjørnene denne uken på Youtube, og mens andre ting har tapt seg med årene så kan jeg faktisk konstatere at Bompibjørnene har holdt seg formidabelt godt.
Og jeg må jo også innrømme at jeg kanskje har vært litt hard mot Gusto og Disney, for når jeg ser på serien i dag så tenker jeg nesten ikke over at Gusto er der.
Det er jo faktisk utrolig mange som har han som favoritt også har jeg funnet ut.
Det er vel på høy tid at jeg tilgir Disney for å snu opp ned på mitt syn på Bompibjørn universet.
Det er jo ikke deres feil at jeg gikk glipp av episoden som introduserte Gusto.
Å holde nag til en så fantastisk serie er ikke særlig bompisk.
Selv om de ikke er i slekt så vil de alltid i mitt hjerte være en stor spretten familie. 

Denne uken har jeg bare blogget om EN ting.
Og det har jeg syntes har vært helt greit egentlig.
Jeg har fått tid til å gjøre flere ting enn å bare blogge.
Selv om kanskje Blogg-enka ikke er like enig.
 
Under arbeidet med bloggen kom jeg over en annen blogg.
En norsk blogg som også mimrer tilbake på 80 og 90 tallet.
Så sjekk gjerne ut:


http://miestidsmaskin.blogspot.com/