fineminner

fineminner

mandag 17. januar 2011

Muldvarp for dummies

Bare glem et lite øyeblikk at denne bloggen heter:
Fineminner - mine beste minner fra 80 og 90 tallet.
For her kommer nemlig et Barne-TV minne som jeg rett og slett ikke kan fordra.
(Advarer mot sterk ordbruk)

Redd Joppe, død eller levende var noe av det beste som var av Barne-TV.
Så hva har skjedd? Hvorfor hater jeg denne Tv-serien som jeg en gang elsket?
Kanskje det hjelper å forklare hva serien handler om.
 
Dette er Joppe.
Han er en muldvarp-bamse som tilhører en snørrunge ved navn Ola.
I Olas hode er denne bamsen ganske så levende og Olas beste venn.


Dette er Ola Berg.
Han er en 5 år gammel sytete, bortkjemt liten drittunge som er stokk dum og ansvarsløs.
OK, det er vel kanskje her hatet til denne serien begynner å bygge seg opp.


Dette er Kerstin, Olas mamma.
Hun er alenemor og eneforsørger for sin lille gullgutt.
Hun burde ha trykket Joppe langt ned i halsen på sin sytete sønn.
I stedet konsentrerer hun seg heller om å stadig be sin nabo Olsson over på middag.


Dette er Olle Olsson.
Han gjør alt han kan for å komme ned i buksene på Olas mamma.
Inkludert å gang på gang redde det forbanna kosedyret.

Altså.
Hver episode går omtrent slik som dette:
Olas mamma tar Ola og Joppe ut en plass.
Ola leker med Joppe og greier på diverse idiotiske vis å miste muldvarpen sin.
Der etter klager og syter Ola hele episoden, helt til Olsson kommer og redder Joppe.
The end.

Det er flere ting som irriterer meg med denne serien:
1: Hvis Ola er så forbanna redd for å miste muldvarpen sin,
hvorfor i huleste tar han da å glemmer den igjen over alt?


2: Hvorfor setter alle himmel og jord i bevegelse for denne
sytete snørrungen. Joppe er bare et kosedyr, han er IKKE levende!
Men allikevel så settes alle kluter til for å redde denne jordrotta
som om det skulle stått om liv eller død.


3: Hvorfor har Olsson aldri noe bedre og foreta seg?
Han er jo aldri opptatt med noe som helst.
Han står alltid parat til å rykke ut, hver gang Ola syter og klager.


Her er et lite kurs om hvordan man på diverse idiotiske vis
kan sette sin muldvarp i ''livsfare'':



1: Legg din muldvarp i en heis og trykk på knappene.
Ta så å prøv å bryte opp døren mens heisen er i gang slik at den stopper mellom to etasjer.


2: Sjekk hvilken dag bossbilen kommer.
Ta så å lek gjemsel med muldvarpen på en dag som denne.
Et bra sted å gjemme muldvarpen er i søppelposen under vasken.
Sørg der etter for at din mor tømmer søplen før du begynner å lete etter din muldvarp.


3: Gå en tur med moren din i butikken.
Finn et hermetikk-tårn som ikke er ferdigstablet.
Sett din muldvarp ustødig på hermetikkboksene og forlat den en stund.
La så din muldvarp dette ned i tårnet og la de butikkansatte stable inne din muldvarp.


4: Bli syk og sørg for at moren din må ut en tur.
Når hun er ute så tar du en stor konvolutt og stapper din muldvarp oppi.
Skriv fornavnet ditt på konvolutten, noe mer trenger ikke posten å vite.
Ta så å gå ut og få noen til å hjelpe deg å poste den i en av postens postkasser.


5: Oppsøk en lekeplass med sklie.
Sørg for at det er hunder i nærheten når du slipper din muldvarp forran deg nedover sklien.
La så en hund bite tak i muldvarpen din, for så å springe vekk med den.
Jag den så inn i et gedigent sandtak område og la hunden begrave muldvarpen der.


6: La moren din ta med deg og naboen på resturant.
La så naboen ta din muldvarp å putte den i lommen på sin frakk som han så henger i garderoben.
Bli utolmodig i resturanten og hent din muldvarp.
Når din mor så ber deg legge den tilbake, så sørg for å legge den i feil frakk.


7: Bli med din mor og naboen på picknick.
Sørg for at naboen vil ha din mor på tomannshånd.
Begynn så å plukke bringebær i ett lokk.
Gå ned til vannet der du finner en liten robåt.
Sett deg i båten og sett muldvarpen i lokket ditt på vannet ved siden av båten.
Gyng så hardt i båten slik at bølgene får lokket med din muldvarp til å flyte ut på dypet av vannet.


8: Bli med på toget for å besøke din mormor.
Ta så å åpne togvinduet og hold ut din muldvarp slik at den kan få se på utsikten.
Slipp så din muldvarp ut av vinduet når toget går forbi det mest øde området.


9: Bli med din mor på bussen.
Husk så å glemme igjen din muldvarp på bussen.


10: Skal du først miste din muldvarp for tiende gang så sørg for at du gjør det med stil.
Lås deg inne på loftet sammens med din muldvarp og din venninne.
Sørg samtidig for at det er du har nøklene som åpner loftet,
slik at det blir vanskelig for andre å åpne døren.


Håper dette var nyttig informasjon.
Og skulle du finne deg selv i en slik situasjon,
så bare syt og klag til en nabo ordner opp for deg.

Når det er sagt, så er det faktisk mye bra med denne serien også.
Dette var noe av det skumleste som noen gang ble vist på Barne-TV.
Særlig musikkbruken er unik.
Den er lydsatt som om den skulle være en thriller for voksne.
Filmatisk så tar den også i bruk utrolig mange spennende virkemidler.


Som her for eksempel der Ola og hans venninne Sissi er innestengt på et mørkt loft.
Dermed er et ganske platt manus gjort om til små mesterverk i å
bygge opp spenning av absolutt ingenting.
Som liten satt jeg nærmest på nåler og så på mens Joppes redningsaksjoner var i gang.
Det var fullt av dramatikk, action og ikke minst spenning.
Olas syting brydde jeg meg ikke noe om.
Jeg følte faktisk med Ola og hans fortvilelse over å miste sitt kosedyr.
Jeg hadde ikke noe slikt kosedyr selv når jeg var liten, men jeg var absolutt åpen for at
kosedyrene kom til live om natten, etter man hadde lagt seg.
Og selvfølgelig så endte det alltid godt, takket være Olsson og hans heroiske bragder.

Når det gjelder Sissi, så kom hun ikke inn i serien før de to siste episodene.
Det er hun som finner Joppe på bussen, når Ola glemmer han igjen der.
De blir straks venner, og jeg liker å tro at hvis serien hadde fortsatt så
hadde det blitt noe mer mellom dem.


Mellom Olas mamma og Olsson så ble det i alle fall noe mer.
Det ble tidelig klart at Olsson hadde et godt øye til Olas mamma.
Og etter hvert som Olsson reddet Joppe,
så fikk Olas mamma også opp øynene for Olsson.


Det ender faktisk med at de gifter seg i den siste episoden.
En skikkelig eventyr slutt med andre ord.

 
Kanskje serien ikke var så aller verst likevell.
Det er jo tross alt en grunn til at serien huskes den dag i dag.
Den har jo nærmest fått kult status.


Så da er det vel kanskje ikke mer å si om denne geniale serien enn:


RÄDDA JOPPE! DÖD ELLER LEVANDE!



Det var en muldvarp til som var ganske stor når jeg var mindre.
Serien gikk bare under navnet: Muldvarpen.




Dette er en serie som nok er beregnet for de aller minste.
Men både liten og stor kan la seg sjarmere av denne lille krabaten.
Hverken muldvarpen eller de andre dyrene snakker.
De lager bare mumlende lyder for å utrykke hva de mener.
Ofte så ler de eller gråter mye også.

Selv om muldvarpen naturlig nok er en muldvarp,
så bruker han alltid spade når han skal transportere seg under jorden.
Ellers bruker han tiden på å henge med vennene sine,
og ofte hjelper han dem med diverse problemer.


Alle muldvarpens biler, fly osv. er leketøy som er gjenglemt i skogkanten.
Muldvarpen har heller aldri problemer med å raide den lokale leketøysbutikken.


Noen ganger finner også muldvarpen ting som han ikke vet hva er for noe.
Og mange episoder gikk rett og slett ut på at muldvarpen oppdaget en ny ting.
Noen ganger kommer han også i kontakt med mennesker.
Som regel blir vi mennesker fremstilt som store beist som fanger dyrene i skogen.
Da er det opp til muldvarpen og de andre vennene å komme til unsetning.


Men dramatikken og spenningsnivået er holdt til et minimum.
Som regel er det slapstick humor som dominerer serien.
Så muldvarpen har det ofte gøy på andres bekostning.


Problemet med serien slik jeg husker den, er at hver episode er ganske lik hverandre.
Musikken er stort sett den samme og bable-snakkingen gjentar seg hele tiden.
Det er rett og slett en serie som det er veldig lett å vokse fra.
Men selv om jeg ikke har samme forhold til denne serien i dag som jeg hadde før,
så har denne lille krabaten klart å grave seg en liten plass inn i hjertet mitt likevell.

Som tideligere sagt så hadde jeg ingen spesielle kosedyr når jeg var liten.
Men skulle jeg fått velge meg et kosedyr i dag, som jeg kunne få hatt den gangen
så hadde jeg ikke vært i tvil.
Jeg ville hatt en muldvarp!



RÄDDA JOPPE! DÖD ELLER LEVANDE! DEL 4


MULDVARPEN FEIRER JUL


''Rädda Joppe - död eller levande'' er en svensk serie på 10 deler fra 1985.
Serien er skapt av Gunnel Linde som er en svensk TV og radioprodusent,
forfatter, Journalist og tegner.
Hun har vunnet mange priser og har blant annet skrevet ''Den vita stenen'',
som senere ble en TV-serie.
'''Rädda Joppe'' kom ut på DVD i 2009.
Ola Berg spilles av Jimmy Ekelund, som har vokst litt siden rollen som Ola.



''Muldvarpen'' er en tjekkisk serie på 44 deler som strekker seg fra 1957 til 2002.
Det er også laget 6 filmer om ''Muldvarpen'''
''Muldvarpen'' er laget av Zdenek Miler,
som i 1956 fikk i oppdrag å lage en informasjonsfilm om lin-produksjon.
Retningslinjene var at det skulle være en animasjonsfilm med et dyr i hovedrollen.
Han funderte lenge på hvilket dyr han skulle bruke, de fleste var allerede blitt brukt av Disney.
Men en dag så fikk han øye på et muldvarphull når han var ute og gikk tur.
Dermed begynte han å lage: ''Hvordan muldvarpen fikk sine bukser''.

Denne filmen på nesten 12 minutter vant ''Sølvløven'' i Venecia.
Dermed fulgte flere eventyr med den lille muldvarpen.
Den første informasjonsfilmen hadde en fortellerstemme,
men Zdenek mente at serien skulle kunne forstås over hele verden.
Dermed ble serien fort gjort om til babling, som hans døtre la stemmene til.
Serien er nå og se i over 80 land.

Enda en uke med blogging er overstått.
Jeg har faktisk blogget ganske lite denne uken i forhold til
for eksempel gigant prosjektet som jeg hadde forrige uke.
Og jeg har jo tideligere sagt at jeg føler at denne bloggen til tider
tar opp for mye av tiden i livet mitt.
Det samme synes også min bedre halvdel.
Hun kalte seg selv for Blogg-enke denne uken.
For jeg har jo jobb og andre ting jeg skal gjøre i løpet av en uke,
så det er mye av fritiden min som går med til denne bloggen.
Men jeg kan jo ikke bare stoppe å blogge heller.
Jeg har tusen ting på hjertet som jeg kribler etter å blogge om.
Samtidig vil jeg prøve å få mest mulig ut av hvert innlegg.
Så jeg vet ikke helt hvordan jeg skal løse dette.
Jeg håper at det finnes en:

mandag 10. januar 2011

Eggende figurer 2


Siden første innlegget bare tok for seg de håndmalte og de mest kjente figurene,
så tenkte jeg at denne gangen skulle jeg ta et lite dykk i mangfoldet som 90 tallet hadde å by på.
Her har jeg valgt ut 10 figurer fra hvert av 90 tallets ti år, tilsammen 100 figurer.
Nye figurer kom på midten av året, så hvert år overlapper hverandre.

1990
Dette er på en måte steinalderen når det gjelder Kinder egg.
I dobbel forstand.
De har få deler, er lette å sette sammen og hvis du snur figurene så er de nakne.


Dette er enda et klassisk Kinder konsept.
Tegnet papp som festes i tagger.


Disse ''papp i tagg'' figurene var ganske populære.
Men noen ganger hadde nok klistremerker gjort seg bedre.
Slik som i dette tilfelle, der guttenes nedre tagg ser ut som....
Ja, la oss bare si at de ikke har så stort glis for ingenting.


Dette var typiske Kinder biler på 90 tallet.
Og den dag i dag så ser dem ikke så forskjellige ut.
Disse hadde ikke det etterhvert så obligatoriske metallhjulet.


Men det hadde disse motorsyklene.
Metallhjulet var festet til bakhjulet og gjorde slik at
fremdriften ble mangedoblet.
Man kunne skyve figuren mange ganger fort langs gulvet for å få opp
hastigheten på bakhulet, for der etter å slippe figuren slik at den føk avgårde.
Da greide den til og med å kjøre over små hopp.


Det fine med Kinder flyene var at dem ganske fort ble veldig avanserte.
Dette var noen av dem første figurene som brukte:
''ting beveger seg når den ruller på bakken'' funksjonen.
Vet ikke hva anet jeg skal kalle det.
I alle fall så er propellene koblet til forhjulene,
slik at de snurrer når flyet ruller bortover.


En annen ting som kom etterhvert var figurer som inneholdt fargestifter.
Fargestiftene var små og uhåndterlige, farget dårlig og knakk lett.
Når man ikke brukte fargestiftene kunne man putte de knekte restene
opp i fuguren og leke med den.


De tofargede hyttene med båt var veldig små.
Man ser det ikke på bildene, men på baksiden av monterngs anvisningen
var det en tegning av et landskap som man kunne sette bak figuren.
Da hadde man også anvisningen lett tilgjengelig
når figuren datt fra hverandre igjen.


Muskelmenn som skal på karnevall.
Jeg husker hvertfall at jeg hadde han med ørnen.
Og jeg husker at jeg ville mye heller ha han med slangen,
for han minnet meg om en av figurene fra He-man.


Det kom jo også dyr i alle former og farger.
Så jeg følte at jeg ikke kunne forlate 1990 uten å ha med et eksempel av en av disse.




1991
Snurre figurer!
Men man måtte bare snurre dem sakte.
Hvis man snurret dem fort så datt de bare.


Da var det faktisk bedre med snurrebassene.
De kunne ta seg mange turer utenfor bordkanten uten at de datt fra hverandre.


Hengslete dyr var også et av Kinder fenomenene.
Jeg husker at jeg hadde den giraffen.
Det var umulig å få den til å stå på beina sine.
Derfor ble den for meg en sittende giraff.


Bilene begynte å bli mer avanserte.
Strikk gjorde at bilen fikk ektra fjering på hjulene.
Dette gjorde seg godt for kraftig terrengkjøring.........på kjøkkenbordet.


Andre kjøretøy fikk også fancy funksjoner.
Truckene fikk sveiv slik at man kunne sveive opp lasteplaten.
Det var bare det at en trucken var ikke baktung nokk til å holde på lasten.
Så med en gang den fikk noe last på så kunne man ikke slippe den.


Båter var også populære Kinderfigurer.
Mange hadde papir som skulle brukes til seil.
Dette gjorde at jeg aldri fikk sjøsatt noen av båtene i vasken.
Vann var ikke bare skadelig for seilene men også for alle klistremerkene.


Selv båtene som ikke hadde seil, hadde fullt av klistremerker.
Dette var som sagt ganske frustrerende.
For hva flyter vel bedre enn en plastfigur?
Men sette den på vann kunne jeg ikke gjøre.


Siden fargestiftene knakk så lett så var kanskje malerskrin tingen.
Her kunne man i alle fall bruke vann.
Jeg var egentlig aldri så glad i malerskrin.
Arket jeg malte på ble alltid så vått og rynkete.
Derfor prøvde jeg aldri Kinder malerskrinet.


Papir ble mer og mer vanlig med Kinder figurene.
Ikke bare som seil eller landsakpsbakgrunn eller snurrebass-skjørt.
Men også som vinger til både fugler og sommerfugler.


Men fremdeles fantes det primitive plastfigurer som bare besto av
ensfarget palst, uten noen som helst klistremerker eller andre effekter.




1992

Ett egg inne i egget.
Og inne i det andre egget et lite dyr.
Her kunne man verpe ut både fugler og reptiler.
Om det ble en gutt eller jente?
Alle tegneserier har lært meg å sjekke DET på lengden av en viss ting.
Øyenvippene.


En ting med kinder egg figurer er at, av en eller annen grunn,
så skal de ha noe i hendene sine.
Når man gir klovner slegger og balltre så er egentlig meldingen ganske klar:
Store sko og rare hatter får en til å bli farlig og voldelig.


Da er det bedre å gi en fjellklatrer en hakke og en hockeyspiller en kølle.
Desverre så satt klistremerkene så dårlig på at det ikke gikk ann å leke med dem.


Ikke alle figurer hadde noe i hendene sine.
Og jeg burde vel gå fort videre til de neste figurene før jeg begynner å
antyde at de gjerne skulle fått holde min stafettpinne.


Fremdeles ble det brukt papir på Kinder egg figurene.
Men nokk en gang brukes det på figurer som burde kunne lekes med i vann.


Så begynte figurene å kunne bevege seg.
Her kunne man trykke halen inn og ut av rumpa på dyrene.
Samtidig som dyrene nikket ivrig med hodet.
Tro det eller ei men dette skulle bli starten på en ny trend.


For det fantes uendelige muligheter når det gjalt å få figurene til å bevege på seg.
Disse fuglene for eksempel vifter med vingene sine når man trykker dem på ryggen.


Men før bevegelses trenden tar helt av,
så la oss først nyte noen stillestående figurer.
Det var nemlig en ny trend som utviklet seg også.
Klistremerker skulle på uansett hva det skulle være.
Her hadde skipene nesten blitt penere om klistremerkene ikke var på.


Her er et skrekk eksempel på hvor dårlig klistremerkene satt på figurene.
Det kan være fint med klistremerker,
men figurer med klistremerker eldes sjeldent med stil.


Det var stas når metallfigurer kom i eggene.
De ble ikke ødelagt og var helt uten klistremerker.
Figurer som uten tvil kunne eldes med stil.
Også var de fantastisk detaljrike.




1993
Men så over til året der ''bevegelses trenden'' tok helt av.
En av disse trendene var ''vippetrenden''.
Det var særlig hendene på figurene som skulle vippe opp og ned.
Samtidig som øyner og munn skiftet form.


Vippe, vippe, vippe.


En annen bevegelses trend var:
''Rull den bort over så beveger den seg''.
Et godt eksempel på dette er figurene som har dyr som trekker en vogn.
Når vognen ruller så beveger dyrene seg frem og tilbake.


Om noe ikke beveget seg frem og tilbake så gikk det rundt og rundt.


Enten skulle det vippe opp og ned eller snurre rundt og rundt.


Det var tydelig at kreativiteten hadde blitt satt i høygir hos Kinder produsenten.
Hele verden skulle bevege seg.
Og det fikk man til ved å se igjennom denne ''kikkerten''.



Selv stillestående figurer fikk bevegelige lemmer.
Som disse figurene med trekkspillhals laget av myk plast.


For nå ble det også brukt myk plast for å få figurene til å bevege seg.
Som her på føttene til disse endene.


Denne haien kunne virkelig bite fra seg.
Den hadde en klypefunksjon i munnen slik at den kunne bite seg fast i ting.


Jeg vil avslutte året med noen siste bevegelses figurer.
Så får vi se hvordan disse trendene ble overført til den nye året.




1994
Vippefigurene fortsatte men fikk også en annen versjon.
Den nye versjonen hadde ikke vippende armer, men hadde i stedet en hale.
Vred man på halen så beveget øynene og munnen seg.
Her er begge versjonene:


Fortsatte gjorde også ''dyr som trekker vogn'' figurene.


Ting skulle fremdeles vippes, og da var det naturlig å trekke frem igjen
en 80 talls klassiker:
Fugl som vipper på vagle.


Tilbake fra 80 tallet kom også denne klassikeren.
''Filmkamera'' med et hjul inne i.
På hjulet var det små bilder som kom på rekke og rad når man sveivet.
Bildene skapte en liten tegneserie.


Men det kom også en del nytt dette året.
Trylleting for eksempel.
Hokus pokus, så ballet det på seg.


Plutselig kom det bowling i Kinder eggene.
En metallkule inne i monsterkulen, gjorde at den med letthet kunne gli og
dytte kjeglene over ende.


Metall ble brukt på bilene og satt sammen med plast deler.
Metall var ikke lenger forbeholdt de menneskelige statuene og sammensetningen med plast skulle etterhvert få konsekvenser for statuene også.



Hunder og katter klekkes ikke fra egg, så da ble kurv en fin erstatning.
Har dem ikke hørt om storken?


Disse robotene gir fra seg en lyd når man gjekker opp munnene.
Også når man lukker dem igjen.
Spøkelsene i ''The grudge'' filmene lager en lignende lyd med sin munn.


Jeg avslutter året med enda en ny trend:
Vertikale puslespill.
Puslespill som står oppreist med andre ord.




1995

''Vri på halen'' figurene logret videre dette året.



Og vippefigurene formet som instrumenter kom tilbake for full musikk.


Dro seg videre gjorde også ''dyr med vogn'' figurene.


Snurrefigurene sirkulerte også dette året.


Flere figurer kom løpende, som beveget seg når de rullet bortover.


Og årets utgave av de vertikale puslespillene bruset med fjærene.
Er det bare meg eller er to av fuglene identiske?
Bare at den ene har stjerten opp ned.


Men en nyskapning kom også dette året.
Kinder egg figurer laget i tre!
Dette måtte jo bare bli en suksess.
Kinder egg produsentene var tydeligvis inne på rett spor.


Metallstatuene var også tilbake.
Denne gangen hadde hver enkelt figur en plastsokkel å stå på.
Disse kunne igjen festes til hverandre.


To figurer som man kunne vri og vende på kom også dette året.
Prøver å komme på en vending som jeg kan bruke som ordspill, men det er vrient.


Avslutter året med en IQ-test.
Pyramiden skal gjøres om til de fire figurene på bildet under.
Eller var det kanskje omvendt?







1996
''Vri på halen'' figurene gikk inn i sin siste fase dette året.


Og nye typer vippe figurer ble prøvd ut.
Disse fungerer som sprellemenn når man drar i snoren.


Dyr med vogn hadde også sin siste runde dette året.


Mens andre figurer snurret videre.
Lave brede figurer gjorde at man kunne snurre dem ekstra fort.


Årets vertikale puslespill var en merkelig sammensetning.
Katter i fred med både hund og mus.
Bjørn i fred med gris.
Fikk ikke alle bitene til å falle på plass der, nei.


Nye vippefigurer var klare i manesjen.
Denne gangen var det et tungt metall-anker som hang i bunnen.
Dermed kunne figurene vippe frem og tilbake i evigheter.


Nye tre-figurer tøffet videre i samme spor som sist.
Produksjonen så ut til å gå på skinner.


Men det var ikke bare gamle trender som preget året.
Det startet et par nye også.
Små figurer som har bolig i forskjellige hverdagsting.


En annen trend som startet var de doble figurene som ikke trengtes å settes sammen.
Når man så dem i flat vinkel kunne man se en båt, kanin, bil, et tog osv.
Men når man satt figurene på høykant så ble det en hund og indianer osv.


Jeg vil avslutte året med å se litt nærmere på to figurer.
Figurene var nemlig små forstørrelsesglass.
Ingen detektiv skulle vært for uten noe slikt.




1997

''Vippe figurer'' har blitt et vidt begrep har jeg oppdaget.
Ved hjelp av en liten tung pendel inne i figurene
så kan armene vippe opp og ned annen hver gang.


Andre vippe figurer dette året var en maritim utgave av fugler på vagle.


Arvtageren til ''dyr med vogn'' hadde passasjeren på seg i stedet.
Når dyret rullet bortover, så beveget passasjeren og hodet til dyret seg.


Ellers var det flere ting som beveget seg når de rullet.
Jeg hadde mixeren og så på monterings anvisningen et bilde av de andre figurene.
Jeg har helt frem til dags dato trodd at brødristeren nederst på bildet,
var en tann som pusset seg selv med en tannbørste.


Vertikale puslespill fikk også sine modifikasjoner.
Ni ''firkanter'' kunne bygges sammen til Noas ark.
Dyrene ser ganske fornøyde ut.
Ser ikke ut som at noen av dem vet at de er de eneste gjenlevende av sin art.
Jeg er sikker på at Noa lurte dem og sa det bare var et 40 dagers luksus cruise.
De hadde sikkert taxfree og det hele.


Små figurer som bor i hverdagslige ting, fortsatte.
Denne gangen i en annen katte-gori.


Doble figurer fortsatte også.
Denne gangen ble pinnsvinet til Mullah Krekar og fuglen til Odd Børretzen.


Tre-figurene ble båter dette året.
Endelig båter som det går ann å sjøsette i vasken,
og så er jeg blitt myndig og for gammel til å leke med dem.


Metallfigurene fikk mer enn bare en plastsokkel å stå på dette året.
En hel borg kunne bygges av alle delene som fulgte med figurene.


Disse hodene hadde små hjul under seg som gjorde at de kunne rulle.
Slikt skjer når det er en ond Konge som regjerer.
Hoder vil rulle!







1998Nye vippe figurer kom dette året, som denne gangen spillte videre på instrumenter.


Årets vertikale puslespill kunne settes sammen til en velkomstfest.


Flere dyr med ryttere kom også dette året.
Men denne gangen var det bare dyrenes hoder som beveget seg.
Pluss krokodillens hale.


Små figurer i hverdagslige ting var dette året nisser eller gnomer


Noe som også var tilfelle med årets doble figurer.


Når det gjalt årets tre-figurer så tok det helt av.
Dette året var det fly som gjalt.


Andre figurer dette året var insekter i naturen


Hvis man vred på katten så kom musen ut der katten ikke så.
Hvis man vred på reven så forsvant haren hver gang reven så harens vei.
Hvis man lettet på skunkens hale så forsvant hunden inn i huset.



Nye hoder rullet også dette året.


Så kom det vanlige puslespill i Kinder eggene.
8 puslespill som kunne settes sammen til 2 store bilder.
Motivet på bildene var en kolasj av figurene som kom ut det året






1999Så da er jeg kommet til slutten av 90 tallet.
Årets vertikale puslespill gikk tilbake til den gamle stilen.
Jeg begynte med steinalderen og avslutter med steinalderen.


Nissene eller gnomene er tilbake og har denne gangen flyttet inn i en trestamme.
Den kan settes sammen til en lang en.


Årets doble figurer blir også dette året, nisser eller gnomer når man snur dem.


Årets tre-figurer er derimot noe helt nytt.
Alle trebitene er tredd på to tråder og figurene kan demonteres i alle ledd.



Husholdningsapparater som beveget seg når de rullet kom tilbake.


Flere figurer beveget seg når man rullet dem.
Gipsen og skoen viftet med tærne og Pianoet viftet med tangentene.


Insekter i naturen fortsatte dette året.


Og de fikk selskap av en ny serie.
Sjødyr i havet.


Så kom noen figurer med hoder i myk plast.
Dette gjorde at man kunne bytte hodene, figurene imellom.


Helt til slutt har jeg valgt to figurer laget av gummi.
Dem kan pryde enden på en penn eller blyant.
Jeg mener jeg fremdeles skal ha min grønne figur et sted.


Helt siden det første innlegget så visste jeg at jeg kom til å blogge videre om kinderegg.
Men planen var å vente en god stund først, slik at innleggene ikke kom så tett.
Men mye skjedde i romjulen som ga meg inspirasjon til å fremskynde innlegget.
Bloggen har nok en gang bedt meg å begrense meg så jeg får ikke sagt alt
som jeg har på hjertet, men det kan jo hende jeg en dag blogger et
tredje innlegg om kinderegg en gang i fremtiden.
Tre innlegg på EN blogg?
Det går jo ikke....