Søte saker 2

Jeg føler at minnene henger i en tynn tråd.

Med det så mener jeg at vi mennesker i dag får ferre og ferre like referansepunkter i livet.

Da jeg var ung hadde vi få TV-kanaler å velge mellom.

Derfor hadde min generasjon ganske like TV-vaner og har dermed veldig like TV-minner den dag i dag.

De som vokser opp nå bombaderes med ulike kanaler og programmer, noe som igjen betyr at de i fremtiden ikke har samme forutsetning for å kunne skape de samme minnene.

Da jeg var ung var musikk noe vi fikk gjennom radio, CD og kassett.

Altså forholdt man seg bare til den musikken som ble spilt på radio og den som var tilgjengelig for kjøp i butikken.

Nå for tiden har man mulighet til å høre på all verdens musikk bare ved hjelp av få tastetrykk.

Igjen gjør dette at de som vokser opp nå ikke får den samme kollektive opplevelsen av musikk som man hadde før.

Våre felles referansepunkter i livet vaskes sakte men sikkert ut men det finnes fremdeles håp.

Snacks og godteri vil fremdeles være noe vi alle kan forholde oss til på lik linje med fortiden.

Det vil hele tiden være et begrenset utvalg av dette i butikkene, noe som vil gjøre at stort sett alle kommer til å minnes de samme produktene og de samme smakene.

Derfor er det en glede for meg å kunne blogge om nettopp dette temaet. 

Et tema jeg synes er superspitzy.

Det var en sprø tid.

En tid det var ''Easy'' å kopiere Pringles.

Krydrede små kjeks kunne man spise ''Anywhere''. 

Bare en ''Gourmet'' kunne kopiere Sørlandschips.

Og hvis man var så hot at man la en pakke med salsadip i tortillaposen så hadde man gjort et ''Scoop''.

En smakfull tid som ga krydder i hverdagen.

En tid jeg minnes med glede.

En tid jeg vil dele med deg.

Goldeneye chips

I 1995 kom James Bond filmen ''GoldenEye'' på kino.

Filmen ga grunnlag for ett av tidenes beste ''Nintendo 64'' spill og ikke minst en supergod potetchips fra Maarud.

James Bond chips

2 år etter kom oppfølgeren, ''Tomorrow never dies'' på kino.

Igjen slo Maarud til med en ny potetchips.

Den hadde en mild smak av pepper.

I disse dager har den nye James Bond filmen ''Skyfall'' premiere, kanskje på tide med en ny 007-chips?

Kims Sprø olymiske ringer

Året var 1994, Vinter-OL ble arrangert i Lillehammer og OL-feberen herjet i Norge.

Dette var det mange som benyttet seg av, der i blant Kims som brukte OL til å selge snacks.

Kims Cheese-balls

Dette var runde ''ostepop'' med cheddar-smak.

Jeg husker at jeg ikke likte denne like mye som vanlig ''ostepop''.

Som voksen liker jeg cheddar mer enn jeg gjorde som barn.

Mulig det er en smak man må vende seg litt til.

Kims Minicrisp

Jeg må innrømme at jeg ikke husker denne så godt.

Jeg vet ikke helt hva som var greia her bortsett fra at den inneholdt mindre fett enn vanlige chips.

Uansett var det kanskje ikke så delikat å spise en pose med det som så ut som lange løsnegler.

Toffee crisp

Denne husker jeg godt.

Så godt at det nesten er uvirkelig at den har vært borte så lenge.

Det var nok ikke den sjokoladen jeg spiste mest av, men allikevel savner jeg den på et vis.

Jeg er bare kommet til den første sjokoladen på innlegget og jeg kjenner søthungeren presse på allerede...

 

Max

Etter å ha blogget ''Søte saker 1'' var en av tilbakemeldingene at jeg hadde glemt ''Max'' sjokoladen.

Det første jeg tenkte var at: nei det hadde jeg ikke for den er jo i butikkene fremdeles.

Men der tok jeg grundig feil.

Når i alle dager forsvant denne fra butikkhyllene?

Det eneste jeg finner på nettet er at den allerede var et savn for folk i 2002!

Seriøst?

Jeg bør så absolutt stikke hodet ut av Kinder-egg hyllen og utvide min sjokolade-horisont.

 

Riegel

Denne vet jeg har vært borte en stund.

Dette fordi at av alle sjokolader som noen gang er forsvunnet, så troner denne aller øverst på min ønskeliste over sjokolader som jeg vil skal relanseres.

Dette er toppen av barndoms-minner:

 

Karl & Co melkesjokolade

Hval sjokoladefabrikk ga ut denne sjokoladen, som så vidt jeg husker bare ble solgt i godtehyllene på ''Nille''.

Det var bare naturlig at denne forsvant når TV-serien sluttet å gå.

Men hvorfor sluttet de å selge de små ''Hotel Cæsar'' posene?

Minde sjokolade

I 1989 ga Minde ut noen sjokolader som lignet mistenkelig mye på produktene til Freia.

Jeg kan ikke si at jeg husker disse sjokoladene særlig godt, men jeg husker logoen som er på reklamen for sjokoladene.

Logoen til Minde het Negerprinsen.

I gamledager hadde faktisk Minde en egen butikk i Bergen som het: ''Negerprinsens butikk'' med produkter som: ''Negerprinsens blokk'', men av en eller annen merkelig grunn forsvant logoen på tidlig 90 tallet.

 

Kasper

OOOOH!

Karamellklubbe med sjokoladeovertrekk.

Jeg hadde alltid et fast rituale der jeg slikket av all sjokoladen først, for der etter å se hvor langt jeg greide å strekke ut karamellen i en lang strimle uten at den slet.

Ellers husker jeg best den ''gamle'' emballasjen som var gul.

 

Dixi

Disse hadde jeg faktisk glemt inntil jeg plutselig kom over dem på internetet.

Da var det som om minnene bare fosset på, og jeg husker da jeg satt hjemme på gulvet forran TVen.

(Vi hadde møbler altså, men av en eller annen grunn tilbrakte jeg det meste av min tid på gulvet.

Enten det var med leketøy eller forran TVen.

Ja, hva skulle man egentlig med skrivepult når man kunne ligge på gulvet å gjøre lekser?)

Barne-TV og lørdagsgodt var verdens beste kombinasjon, og der var Dixi karamellen et hyppig innslag.

  

Bjørner

Salte bjørner, søte bjørner, sure bjørner....

De er alle en del av det vi kan finne i dagens butikkhyller.

Men eskene har forandret seg mye siden de ble introdusert i Norge.

 

Blant annet tok Bonbon over produksjonen en stund.

Flere nostalgiske Bonbon produkter finner du her.

Men nå over til eskene slik jeg best husker dem:

 

 

  

Spin

Dette er en dropstype som jeg har spist en del av.

Og selvfølgelig prøvde jeg å snurre dropsene kjempefort på bordet slik som utenpå esken.

Det gikk ikke så alt for bra da dropsene var langt fra symmetriske.

Men gode var de og smakte appelsin og sitron.

  

Tato

I mangfoldige mimreforum har jeg sett at folk har nevnt Tato dropsene.

Jeg kunne ikke helt plassere disse dropsene basert bare på navnet, så da jeg endelig fant bilder av den gikk det opp et lys for meg.

Et ganske stort og skinnende lys.

For disse dropsene fra Nidar bringer tilbake mange minner.

Og ikke bare gode minner.....

Det er nemlig smaken av furunål og kamfer jeg forbinner mest med disse dropsene, og det er ikke akkurat mine favorittsmaker.

Også mener jeg di var ganske harde og seige.

Men på den tiden gikk det meste av godteriet ned på høykant og jeg kunne jo selfølgelig ikke nøye meg med å ta ett og ett drops.

Jeg måtte ta to.

 

GT pastillen

Gamle testament pastillen.

Eller Gran Turismo pastillen om du vil.

Denne kan jeg ikke huske å ha smakt, men esken husker jeg ganske godt.

Jeg har aldri hatt noen særlig bil-interesse, men da jeg var ung var det bare en eneste bil som gjaldt:

Ferrari Testarossa.

  

Frukt tabletter

Denne husker jeg kjempegodt.

Jeg mener at den fulgte med i en godtepose som hadde litt av hvert i seg.

Jeg er litt usikker på om den ble solgt løst, men god var den hvertfall.

 

Hekseskudd

Etter suksessen med ''The Julelalender'', ble det laget en slags oppfølger som gikk på TV i 1997.

Den fikk på langt nær så mye suksess som sin forgjenger, men det var mange som hadde tro på prosjektet.

Blant annet Nidar som ga ut flere godterier som var knyttet opp mot serien.

Blant annet Hekseskudd, som var små svarte drops i en liten metall-eske.

Mener den hadde en skarp lakris-smak.

  

Krutt tyggis

Nam nam nam.

Tyggiskuler med lakris-smak.

I senteret på kulene var det et hulrom som inneholdt noe jeg erindrer som hockeypulver.

 

 

Grustyggis

Dette er kanskje den mest upraktiske tyggegummien jeg kan huske.

Bitte små tyggegummibiter som man måtte porsjonere ut i hånden før man spiste dem.

Å helle disse direkte i munnen fra esken kunne medføre kjeve-krampe da gjerne halve esken kom på en gang.

Sad Sam tyggegummi

Sad Sam er et fenomen som startet i 1980.

Hovedsaklig dreier dette seg om små bamser beregnet for gavemarkedet, på lik linje som de grå ''Me to you'' bamsene.

Gavepapir, kort og andre produkter har også kommet etterhvert og på tidlig 90 tallet kom også en tyggegummi med klistremerker av Sad Sam og hans kjæreste Honey.

Selv om Sad Sam hadde vært en merkevare i 10 år så var dette mitt aller første møte med den triste hunden. 

Og siden dette for meg ble en ''jenteting'', så hadde jeg ikke akkurat den største klistremerke samlingen.

 

VM 94 tyggegummi

I 1994 ble fotball-VM arrangert i USA, og for andre gang i historien hadde Norge greid å kvalifisere seg.

Første gang dette skjedde var i 1938, og tredje og siste gang dette skjedde var i 1998.

Men nå var det 1994, og etter 1-0 seier over Mexico og 1-0 tap mot Italia, skulle det holde med uavgjort mot Irland for å gå videre hvis det ikke ble poengdeling mellom Mexico og Italia.

Norge greide uavgjort mot Irland, men desverre ble det også uavgjort i Mexico-Italia kampen, og Norge var dermed slått ut.

Brasil vant til slutt finalen over Italia på straffespark konkurranse.

I anledning dette VM-sluttspillet ble det lansert en VM-tyggis som hadde et klistremerke i seg fra ett av alle de 24 landslagene.

Dermed var det bare å begynne å samle, og var man riktig heldig kunne man få selveste Norge.

  

Fresh 4 ever

Sor-bits kopi var det første som slo meg.

Men så er det også dette en variant av Sor-bits familien.

Det er lett å se på både navnet og i reklamen at dette er et produkt som er direkte rettet mot ungdom.

Da tyggisen kom ut i 1989 var jeg bare 10 år, og mer interessert i Bugg og Hubba Bubba.

Derfor er ikke dette den tyggisen jeg har sterkest forhold til.

 

Stjerneposen
Denne husker jeg ikke.
Det er mulig jeg er den eneste personen i Norge som ikke erindrer denne, for det er knapt noe nostalgisk forum på nettet som ikke nevner denne.
Den var utrolig populær, ikke så mye på grunn av godteriet, men på grunn av samlekortene som fulgte med.
Den mest kjente av disse samleseriene var Kiss-kortene.

E-stoffer er tilsetningstoffer som tilsettes diverse matvarer.
E-en står for Europa, da dette er noe EU fant på i 1962.
Det ble påbudt å merke varene med alle tilsetningstoffene, noe som kunne bli en kjempelang regle på veldig små emballasjer.
Da fikk alle godkjente farge tilsetningstoffer hver sitt E-nummer i stedet.
Senere fikk også konserveringsmidler og stabilisatorer osv. hvert sitt nummer i E-systemet, som også forteller hvor mye som er akseptabelt daglig inntak av hvert stoff.
Enkelte av tilsetningstoffene som ble brukt før i tiden er i dag forbudt på grunn nyfunnen kunskap om skadevirkningene disse stoffene har på kroppen.
I etterkant er disse stoffene erstattet med andre ufarlige stoffer, men da dette ikke alltid skjedde over natten medførte det at jeg måtte vokse opp uten blåfarget godteri.
Og ikke minst at den E-stoff mektige Stjerneposen ble trukket tilbake fra markedet.

Kims Dip Chips
 

Kakaobønner har fra gammelt av blitt verdsatt som gull.
Det er blitt både brukt som betalingsmiddel og offergaver.
Skulle du ha deg en kone eller slave måtte du ut med 100 bønner.
Aztekerne betalte også sin skatt i kakaobønner.
Aztekerkongen Montezumas levde bra på dette og konsumerte 50 kopper kakao daglig.
Det var Colombus som bragte kakaoen til Europa, nærmere bestemt Spania.
Derfra spredte den seg til resten av Europa og ble sett på som et afrodisiak.
Dette har sammenheng med at kakaoen inneholder fenyletylamin, som er det naturlige amfetaminet som utskilles i hjernen når man blir forelsket.
Kakao ble også brukt som medisin, og ble brukt mot tuberkulose, leversykdom, depresjon, gikt og jernmangel.
I dag vet man at mørk sjokolade kan være bra for hjertet og at sjokolade inneholder antioksedanter.
Antioksidanter beskytter kroppen mot oskidasjon.
Oksidasjon oppstår når kroppen bruker oksygen til å bryte ned næringstoffene i det vi spiser.
Oksidasjonen skader cellene i kroppen vår og kan føre til hjerte og kar-sykdommer og ikke minst kreft.
Det var medisinen som brakte kakaoen til Norge i 1835.
Riktignok som smakstilsetning på bitre piller.
Den første melkesjokoladen ble laget i Sveits i 1857.

Skrivesperre er ingen bra ting når man blogger.
Men nå tror jeg at jeg har løst litt av problemet.
Grunnen til at jeg har problemer med å skrive ferdig et innlegg er at jeg trives bedre med mål-linjen i sikte enn på startstreken.
Med dette så mener jeg at jeg psykisk saboterer meg selv fordi det er bedre for meg å være godt i gang med et innlegg enn å begynne på en ny blank side.
Derfor kommer jeg heller aldri skikkelig i mål.

En annen ting er at motivasjonen min ikke har vært helt på topp i det siste.
Fra da jeg begynte å blogge og frem til i dag er det dukket opp mange fantastiske mimreforum og mimresider.
I starten følte jeg at bloggen min fyllte et lite hull i nostalgien.
Nå føler jeg, i lyset av alle andre forum, at bloggen blir mer og mer overflødig.
Siden jeg fra starten av har vært min egen målgruppe og nå blir mer og mer mettet med nostalgi fra alle andre kanter har behovet for å blogge sakte men sikkert forsvunnet.

Men jeg kan bare ikke slutte å blogge.
Det er så mange temaer og ting jeg kunne tenke meg å blogge om, og så mange ideer jeg vil sette ut i live at jeg har bestemt meg for å bli flinkere til å fullføre de innleggene jeg begynner på.
For når jeg startet på dette innlegget så var følgende retropose en stor nyhet:

Denne har fulgt innlegget fra starten og frem til i dag.

Så sent ute er jeg med dette innlegget at det bare har rent ut i sanden...

Saken var i alle fall at Nidar ville relansere en av fire produkter, og at forbrukerne skulle få velge hvilken.

De fire kandidatene ble lansert samlet i en jubileumspose og avstemningen var i gang om hvem av dem som skulle tilbake i butikkhyllene.

Soho fra 1998.

Bamsemums banan fra 2004

Stratos mandel fra 1975

Smørbukk stang fra 1991

Soho vant overlegent med 70% av stemmene, men Nidar vil fremdeles ikke si noe om når denne sjokoladen kommer tilbake, bare at det er kostbart og tidkrevende å starte opp produksjon av nye ting og at det vanligvis kan ta flere år.

Jeg vil avslutte med å si at selv om jeg ikke har blogget mye aktivt i det siste, så har jeg gjort mye passiv blogging.
Det er litt vanskelig å beskrive hva jeg mener med passiv blogging, men se på det slik:
Passiv baking er å plukke eplene til en eplekake.
Man baker ikke, men uten epler blir det ingen kake.

Passiv blogging har for eksempel ført til innlegg som:
Drops of heaven
Som tar for seg gamle dropsesker fra inn og utland.
Så var det noen drops du savnet i dette innlegget så kanskje finner du dem der.

Jeg får håpe at neste innlegg ikke lar vente på seg så alt for lenge.
De fleste planene jeg har sånn umiddelbart er i ''Snackstage'' bloggen, så får jeg se hva jeg greier å sette ut i live etter hvert.