En ny istid

Jeg har en søster som er 3 1/2 år yngre enn meg.

En morning når hun var rundt 7-8 år var hun helt oppskaket etter å ha hatt et mareritt.

Hun hadde drømt at hele familien var på biltur, en fin sommerdag og hadde kjørt langt ut fra sivilisasjonen.

Det var varmt og vi hadde lite å kjøle oss ned med.

Heldigvis fant vi en øde bensinstasjon, og vår far gikk inn.

Tilbake kom han med hver sin is til meg og min søster.

Det var en stor og god is og stemningen var på topp i det bilen kjørte videre.

Men plutselig mistet han kontroll over bilen og skrekkslagen så min søster at et høyt stup nærmet seg.

Bilen skrenset over kanten og alle falt ned i den sikre død.

Da hadde min søster våknet, og vi måtte roe henne ned og forsikre henne om at alle var i god behold og at alt bare hadde vært en drøm.

Det var da min søster avslørte at det ikke var derfor hun var så lei seg.

Tragedien var nemlig at hun ikke hadde rukket å spise opp den store isen sin før hun hadde våkent......

Noen er altså gladere i is enn andre, og nå er 17 Mai rundt hjørnet.

Dagen da man offisielt kan spise så mye is man bare vil.

Selv spiser jeg alt for lite is.

Jeg synes pinne-isen er blitt alt for dyr og det er derfor naturlig å mimre tilbake til den tiden da prisene var rimelige og utvalget hadde de aller beste isene.

Diplom-is var min favoritt, og det er ikke vanskelig å se hvorfor når man ser tilbake på barndommens iskrem-disk.

1980

1984

1985

1986

1987

1988

1989

1990

1991

1992

1993

1994

 

1995

1996

1997

1998

1999

Det er ikke bare iskremen som gjør Diplom-is til min favoritt.
Diplom-is ga nemlig bort gratis tegneserier!
Selv på den tiden var det å få noe helt gratis ikke noe man opplevde hver dag.
Men Diplom-is ga vekk hele 6 blader mellom 1987 og 1992.
Jeg har fremdeles tatt vare på 3 av mine blader, og slik så alle bladene ut:

Jeg kan bare håpe på at i det vi går inn i en ny istid, så vil Diplom-is relansere noen av de gode gamle isene, slik de gjorde med Drillo-isen.
For hvorfor nøye seg med å ha dagens barn som målgruppe når en hel generasjon med isglade mennesker står klare til å ønske velkommen tilbake de gode gamle slagerne.

''Gjenta gamle Diplom-is slagere hver sommer'' er en gruppe på Facebook med over 15000 medlemmer.

Det er soleklart for meg at Diplom-is ikke retter seg etter uttrykket:
''Kunden har alltid rett''.
For hvis de gjør det så lurer jeg på hvilken kunde som har bedt om teletubbiene:

Så la meg si det til Diplom-is på et språk de sikkert forstår:
Få de gamle isene ''Back on the road'' for ''Life's to short'' for å fortsette med ''Beggin`''.
I alle fall ''Give it a try'' før kundene ''Walk out the door''.
''Let it be known'' at dere er ''Blessed'' som har så ''Wholehearted'' kunder.
''All I do'' er å tro at ikke alt ''Hope'' er ''Gone''.
For ''The sweetest drug'' er iskrem og dere er i ferd med å miste den ''Glow'' dere en gang hadde.


En reklame-serie i 5 deler om Drillo-isen.

Diplom-is er et datterselskap av TINE.
Det hele startet i 1930 Meieriforsyningen tok over et lite meieri i Oslo.
Tuft meieri hadde en liten avdeling for fremstilling av iskrem.
Diplom-is ble navnet på avdelingen og året etter fikk Oslo sin egen isbil.
I 1934 kom hjemmefryserne på markedet, noe som åpnet en helt ny verden innenfor is.
I 1937 ble Eskimonika ''født'' og har siden vært maskot for Diplom-is.
Da krigen kom laget Diplom-is bare vann-is på grunn av råvaremangelen.
Fra 1947 består Diplom-is historien bare av sammenslåinger av meierier og fabrikker, noe som gjorde at Diplom-is vokste seg større og større.
Større skulle de bli da de kjøpte de norske rettighetene til sveitsiske Nestlè. (Bare iskrem distribusjonen).
Nestlè hadde da tatt over ''Drammens is'' og hadde rettighetene til sveitsiske ''Mövenpick''.
I tillegg har Diplom-is rettighetene til ''Mars ice creams'' i hele Skandinavia.
Det er britene som spiser mest iskrem i Europa, men med 12, 5 liter is pr. person i året, hevder Norge seg også i verdenstoppen.
Likevel har Diplom-is gått med underskudd i mange år.
De fem siste årene har Diplom-is tapt hele 340 millioner før skatt!
Pengesluket skyldes hovedsaklig satsingen i Sverige, og i 2010 ga Diplom-is opp kampen om de svenske kundene.
Da hadde de brukt 500 millioner på en 7 års satsing i Sverige.
I 2005 laget Diplom-is 51,1 million liter iskrem og omsatte iskrem for 1,154 milliarder.
Hvert eneste år når sommeren kommer og agurktiden preger nyhetene, er avisene alltid på pletten og minner oss på den sjokkerende ''nyheten'' om at vaniljesmaken i iskremen ikke er laget av vanilje, men av sagflis.

17 Mai.
(Norges historie i et nøtteskall 1353-1905)
Den danske kongen Valdemar Atterdag fikk i 1353 datteren, Margrete Valdemarsdatter.
I en alder av 10 år giftet Margrete seg med norske Håkon VI og ble dermed dronning av Norge.
De fikk en sønn i 1370 som ble Olav IV.
Da kong Valdemar døde i 1376 var det bare Margrete, av hans seks barn som fremdeles levde og Margrete fikk riksrådet til å innsette Olav som dansk konge, selv om den danske tronen var lovet bort til svenskekongen: Albert av Mecklenburg.
Da Håkon VI døde i 1380 ble også Olav konge av Norge.
Margrete skulle styre landene som sin sønns formynder til Olav ble myndig.
Da Olav døde plutselig i en alder av 16 år av lungebetennelse, ble Margrete regent i både Norge og Danmark.
Så ble det konflikt mellom svenskekongen, Albert av Mecklenburg og deler av adelen.
Adelen innsatte Margrete som regent i deler av Sverige og hun inntok Stockholm, og fordrev ut kong Albert.
Margrete var nå regent i Norge, Sverige og Danmark.
Folket var ikke dumme på den tiden, og spekulasjonene gikk om Margrete selv hadde drept eller sendt bort sin sønn, to år før han ble myndig for å selv sitte med makten.
Men å antyde noe slikt medførte døds-straff, så folket forble tause.
Det var derfor veldig overraskende da det i 1402 dukket opp en person som utga seg for å være hennes sønn, Olav IV.
Margrete fikk han straks utlevert og tvang han til å innrømme at han var en bedrager.
Der etter ble han brent på bålet.
Kalmarunionen ble opprettet i 1397 og de 3 landene var i union helt frem til 1523.
Norge besto da også av Island, Grønland, Orknøyene, Shetland og Færøyene.
Sverige besto også av deler av Finland.
Så ble det konflikt, hovedsaklig mellom Sverige og Danmark.
I 1448 valgte svenskene Karl Knutsson Bonde til Konge og det samme gjorde Norge året etter.
I 1450 ombestemte Norge seg og valgte heller danskekongen Christian I.
I 1520 gjenerobret den dansk-norske kongen Christian II Sverige, men i et blodbad året etter ble Sverige fri under kongen, Gustav Vasa.
Norge og Danmark sto så alene i union, men Danmark var i den tapende part under Napoleonskrigene og måtte gi fra seg Norge til Sverige, i 1814.
Men Danmark slapp å gi fra seg de norske områdene: Grønland, Island og Færøyene.
Dermed mistet Norge dømmet over disse da Sverige overtok makten.
Sverige og Danmark kranglet om overtakelsen av Norge, og da det ble kjent at Sverige gikk med på å gi danskene Grønland, Island og Færøyene, forsto Norge hvilken vei det bar.
De måtte handle kjapt og utnyttet det makt-vakumet som oppsto og krevde sin uavhengighet og laget sin egen grunnlov.
Christian Fredrik ble valgt som Norges konge den 17 Mai 1814.
Sverige godtok ikke Norges uavhengighet og gikk til krig mot Norge. 
Enden på visa var at Norge inngikk en ''frivillig'' union med Sverige mot at vi fikk beholde selvstendigheten som stat og den norske grunnloven.
Vi var i union med Sverige til 7 Juni 1905.
Derfor feirer vi 17 Mai 1814 selv om vi ikke ble skikkelig selvstendige før nesten 100 år senere.
17 Mai ble innstiftet som nasjonaldag i 1836.

Jeg mener at jeg vet litt om Norges historie fra før, og har aldri vært i tvil om hvorfor vi feirer 17 Mai.
Men jeg må innrømme at jeg alltid har sett på mennene som samlet seg på Eidsvoll i 1814 som en gjeng snobbete menn som en dag bestemte seg for å bestemme hva som var riktig og galt for Norges befolkning.
At de var litt maktsyke som liksom skulle bestemme over alt og alle, i og med at de skulle lage lovene.
Det jeg ikke har visst var at de i stedet var rebeller som gikk bak ryggen til både Danmark og Sverige, for å redde Norge.
At det ikke var innholdet i lovene som var viktig, men at de ble fortest mulig ferdig, slik at Norge kunne kreve sin uavhengighet, før det var for sent.
Det var ikke helt uten risiko at de gjorde dette, og de var modige som turte å stå i mot hele to store overmakter.

I hele min skole-alder syntes jeg at det å gå i tog og feire det disse mennene gjorde for snart 200 år siden, var det kjedeligste i verden.
At det eneste positive var fri fra skolen og mye is og brus.
Hadde jeg bare visst hvor kule og modige de var som gjorde det de gjorde, så hadde jeg kanskje hatt et helt annet syn på 17 Mai feiringen som barn.

I år skal jeg ta meg en ekstra is på 17 Mai og rope et ekstra hurra til ære for de som sto opp og kjempet i 1814 for at Norge skulle få bli et selvstendig land. 
For er det noe vi tar for gitt i hverdagen så er det vår frihet.

Denne uken har jeg endelig fått blogget om noe jeg har tenkt å blogget om siden jeg startet.
Men siden jeg startet i November, så ville jeg vente til det ble litt varmere i været før jeg begynte å blogge om iskrem.
Så jeg har rett og slett hatt is i magen og ventet.
Og jeg kan ikke se noen bedre anledning til å blogge om is enn 17 Mai.
Og når sommeren kommer skikkelig i gang så skal du ikke se bort ifra at ''Hennig Olsen'', ''Drammens is'' og ''Nestlè'' også har noen kalde minner å by på.

Ellers er det kanskje noen som lurer på hva jeg mener om at Aserbajdsjan (Det staves faktisk slik) vant finalen i Melodi Grand Prix.
Det syntes jeg var helt OK.
De var en av mine favoritter, men jeg trodde ikke at de skulle vinne siden en av mine andre favoritter, Slovakia ble slått ut av semifinalen.
Låtene var ganske like og det overrasket meg at den ene ble slått ut mens den andre vant hele konkurransen.
Mine absolutte favoritter, United Kingdom, måtte nøye seg med en 11 plass.
Og Ungarn som jeg også likte kom helt nede på 22 plass.


At Norge ble slått ut i semifinalen kom også som en overraskelse på meg, men på den lyse side så kan det i alle fall ikke gå noe verre neste år.

Man skulle kanskje tro at is-kartene til Diplom-is er komplette.
Men jeg har funnet en is som har sneket seg unna alle is-kartene.
Så til slutt vil jeg vise isen som av en eller annen grunn aldri ble satt skikkelig på kartet av Diplom-is.

Jakten på Vektøfter-hunden:

Ny trepakning, og jeg har fått kommet meg etter siste ukes brudd på rekken av forskjellige hunder.

Jeg har offisiell kinder-åpne dag på fredager, noe som betyr at i dag er Fredag den 13de.

Så jeg er 100 prosent sikker på at det kommer en hund jeg har fra før i dag også.

Jeg får begynne å åpne.

Den midterste er en gul kapsel.

Det er en frosk som jeg ikke har fra før.

Dette begynner da bra.

Jeg åpner egg nummer to.

Gul kapsel der også.

Der er et lilla monster/alien som jeg heller ikke har fra før.

Skulle ikke Fredag den 13. bety ulykke da?

Jeg åpner det siste egget.

DER kom det!

Det måtte jo skje.

En tredje gule kapsel!

Det er en rev, og den har jeg fra før av.

Ingen hund?!
Det går jo for svarte ikke an!

Dette finner jeg meg ikke i!

 

Jeg beklager arrangeringen på bildet over.

Men jeg ble bare litt irritert, og bedre ble det ikke på Fredag den 13. da denne beskjeden dukket opp på bloggen.

Bloggen lå nede, og det var som om Fredag den 13. lo meg rett opp i ansiktet.

Da tenkte jeg som så at den som ler sist ler best, så jeg bestemte meg for å kjøpe meg en ny trepakning på Lørdag.

Så her er for aller første og forhåpentlig aller siste gang:

Jakten på Vektløfter-hunden del 2:

Enda en trepakning, og får jeg ikke noen hund nå altså...

Jeg begynner på den midterste kapselen.

Det er en gul kapsel.

Det er en ape med bananskall.

Den har jeg ikke, og nå har jeg alle seks apene!

Det starter kjempebra.

Jeg fortsetter på neste egg.

Det er en oransje kapsel!

Det var da endelig bra, jeg sparer den til slutt.

Siste egg står for tur.

Det er en gul kapsel.

Det er en stempel-hånd.

Den italienske som jeg har fra før.

Men nå er det den oransje kapselen som skal åpnes.

What!?

Det er snobbe-hunden!

En hund som jeg ikke har fra før!

I'm back on track!

Sju av ti hunder er på plass.

Her er tegneserien som fulgte med Snobbe-hunden.

Ellers vil jeg ønske alle en riktig god 17 Mai.

Husk å spise mye is og drikk rikelig med brus.